Arne Almendingen 30.05.1949 - 22.01.2019
Klokka 18:10 i går på Kolben. Arne hadde, uvanlig til han å være, ikke kommet til bridgen. Øyvind ringte han opp og ambulansepersonale tok mobilen. Arne var død. Uvirkelig! Trist! Et sjokk for oss som fikk høre det. Livet tar brå kast. Han og Svein skulle feiret 70 årsdag med turnering i vår.
Arne var ingeniør fra NTH og hadde interessant jobb innen satellittkommunikasjon i Telenor. Jobben innebar reisevirksomhet over hele verden. For 10 år siden begynte helsa å svikte. Det ble slutt i jobb og Arne startet på en intensiv behandling og en langvarig opptrening av kroppen. Det lyktes han med og kunne igjen ofre seg fullt for sine interesser; bridge, skøyteløp og reiser. Han var også ivrig med i «sykkelgruppa» på turene til Danmark og viste sin styrke i motbakkene.
Arne og Rolf, med Avansert Presisjon som våpen, toppet resultatlistene i klubb, krets og turneringer i 20 år. Som spiller var Arne presis, logisk og metodisk. Yndlingsfrase: «En gang gjorde jeg en feil, men det viste seg at det ikke var feil likevel!» Da makkerskapet med Rolf var «utbrukt» var jeg så heldig å bli spurt om å spille. Arne var en konstruktiv makker. Mine «egg» ble kun kommentert med mild bebreidelse. Ørebrofestivalen ble en fast og positiv opplevelse de siste årene. Vi avanserte fra kvaliken hvert år. En kveld etter spillinga var det som vanlig en liten «nightcup» på rommet- vodka med vann for Arne. Vi konstaterte at det kom flere rare feil, det var mangel på skjerpelse. Slemstatistikken var elendig. Vi var blitt for passive. Stilen ble «lagspill» hele tiden. Men som Arne oppsummerte, vi må være fornøyd med at det er behagelig å spille med det systemet og de ambisjonene vi har nå.
For Arne var det kun skøyteløp som gikk foran bridgen. Han tok mobbinga for inspeksjoner av banen i Inzell, Berlin, Polen, (uten å se en skøyteløper), med overbærende ro. Forrige helg var han på ny utendørsbane i Italia for å heie på Pedersen & co. Da vi spilte sist torsdag var han fremdeles gjennomfrossen. Neppe bra når en tenker på det nå.
I seinere år var han ivrig i politikken for Oppegård SV. Han meldte seg også på en reisegruppe hvor han ikke kjente noen, men som han sa – det er oftest hyggelige folk du treffer. Han ble spesielt interessert i landene på Balkan. Han reiste også med oss golfere til Danmark, Polen, Tyrkia. Som selvoppnevnt pro og ballfinner fikk han god trim av å gå runden, for han motstod fristelsen til å sitte på i golfbilen til Raymond. Han koste seg på disse turene og var påmeldt til ny tur i mai. Vi kommer til å savne deg der, Arne.
En liten konkurranse likte Arne godt. På klubbkveldene var spillinga om krona i det innbyrdes oppgjøret med Tore H høydepunktet. Da fikk jeg beskjed om å skjerpe meg. Spillet om krona har blitt en institusjon i klubben! Saudaturneringen med laget Slektstreffet (Leif Otto, bror og slektning) satte han høyt. Sist høst tok Rolf, Simon, Dag og Olav seg over fjellet og hadde et meget flott opphold på Maritim. Der var selvsagt den innbyrdes konkurransen mellom oss og Slektstreffet viktig. Vi vant den kappestriden med å få en plass i premierekka, men jeg er sikker på at Arne var klar for revansj til høsten.
Medlem 4387 oppnådde tittelen Stormester med stjerne. Den siste tiden før 1500 MP var nådd så var spenninga stor om han klarte det før Rolf. Det var nok ergerlig for ham at den gamle parkompissen hostet fram noen uventa mesterpoeng og snek seg foran.
Arne har tatt sitt siste stikk, gått sin siste beit. Heldigvis var siste spillekvelden hans på torsdag en positiv opplevelse. Vi hadde med mange gode spill. 4 hjerter, doblet av Andreas, spilte Arne hjem med 12 stikk og et godt glis. Takk for din innsats i paret, laget, klubben, kretsen og som motspiller – alltid den vennlige!
Tankene går til Leif Otto og familien når vi lyser fred over Arnes minne.
Skrevet på vegne av makkere og medlemmer i Ski Bridgeklubb
