Det er noe som heter at all reklame er god reklame. Vi ønsker oss selvsagt oppmerksomhet omkring bridge, men for sportens skyld var vel ikke kveldens TV2-sendte program om Boye og jukseskandalen udelt positivt for vårt omdømme. På den annen side tror jeg mange nordmenn sitter igjen med et inntrykk av at bridge på dette nivået ikke er noe aldrende, sherrydrikkende snobbefruer på beste vestkant driver med.
Først en takk til Trond Høines og Norsk Fjernsyn for en glimrende jobb med å presentere juksesaken som har rystet en hel bridgeverden. Boye gjør en god figur og han klarer sammen med TV-produsentene å gi oss et innblikk i en verden der enkeltspersoner ikke skyr noen midler for å oppnå suksess ved det grønne bord.
Reportasjen starter med at det gis et bilde av hva bridge er. Både som tidsfordriv og familiehygge, og som profesjonell idrett. Christian Vennerød har en sentral rolle som "forteller" i filmen og han sier blant annet at under krigen var bridge og sjakk en av de få organiserte fritidsaktivitetene som var tillat. Vi møter Tor Helness og Geir Helgemo i deres andre hjem i Monaco og ingen av dem sliter veldig med å fortelle om hvem som er verdens beste bridgespiller.
Det går ikke lang tid før reportasjen kommer inn på Lotan Fisher og Ron Schwartz. De fleste av oss kjenner historien der Boye etter Spingold i fjor høst oppdaget at israelernes resultatene ikke bare har kommet av godt spill, men også av at de har brukt ulovlige metoder. Reportasjen prøver ikke å gi en objektiv framstilling av saken og de anklagede israelerne slippes ikke til med sin framstilling. Det er flere profilerte bridgespillere som støtter Boye både i harde fakta og det som handler om hans dramatiske offentlige internettkorsfesting av Fisher - Schwartz. Det finnes de som er uenige, men ingen som så TV i kveld var i tvil om at de er i mindretall. Et rungende mindretall.
Etter reklamepausen blir Fantoni - Nunes også avslørt, pluss at det vies tid til Bulgaria og Gunev - Rosen. Boyes eneste "nederlag" siden han startet denne saken, er vel at han aldri fikk noe håndfast på dem. Boye er tydelig på at han plasserer bulgarerne i samme kategori som de andre jukseparene. WBF's president Rona blir ikke framstilt i særlig positivt lys, og det gis et bilde av en mann som er både feig og handlilngslammet. Han tør ikke gå inn i sakens fakta og gjemmer seg bak paragrafer og regelrytteri. En mer eller mindre samlet bridgeverden hyller Boye for hans mot og hans uredde handlinger.
Per Ola Cullin er en av de sentrale personene som har hjulpet Boye med å finne bevis mot de anklagede. Han er jurist og sier på den ene siden at som fagperson må han ta avstand fra Boye sin metoder, blant annet med å legge ut mer eller mindre dokumenterte beviser. På den andre siden mener han at sivil ulydighet noen ganger kan forsvares både moralsk og i et juridisk perspektiv. Dette en en slik sak.
Jeg synes både Boye og Christian gjør en god jobb for å få fram de mange dimensjonene i denne saken. Christian er rutinert i sin rolle som" folkeopplyser" og han klarer å argumentere på en måte som også ikke-bridgespillere forstår. Vi blir kjent med Boye Brogeland som en person som går 110% inn for noe når han først bestemmer seg. Samtalen med Tonje der Boye forteller henne at i en periode framover må hun og barna finne seg i å spille andrefiolin. For meg er det reportasjens klimaks når Tonje spør hvor lenge dette vil pågå. "Til saken er over", svarer Boye.
I dag kom den italienske dommen mot Fantoni - Nunes. De får aldri mer spille sammen og de er utestengt fra all bridge i tre år. Jeg kan vanskelig se for meg at de noen gang kan vende tilbake til internasjonal konkurransebridge. I tiden framover, forhåpentligvis så fort som mulig, vil det falle dom også i EBL og WBF. Italienerne vil få en ny dom her, men spenningen knytter seg for meg mest til hva slags straff Fisher - Schwartz vil få. De har til tross det en hel bridgeverden ser på som krystallklare bevis benektet alt og de har engasjert et større apparat av egne advokater for å bevise sin uskyld. Skulle våre internasjonale domsorganer kommer fram til at Fisher - Schwartz har jukset, er det i min verden absolutt ingen vei tilbake. De har brukt alle metoder for å ramme Boye og hans kompanjonger. I tillegg har de kommet med verbale trusler om ting som jeg trodde hørte hjemme i annen verden enn der vi spiller bridge. Mye kan tilgis, men det er noen ting som ikke er reversibelt selv for en humanist som meg.
Takk igjen til Trond Høines, hans kollegaer og Norsk Fjernsyn for en grundig og fengslende framstilling av Boye Brogeland og juksesaken først og fremst, men også for en spennende lyssetting av verdens bridgemiljø. På godt og vondt.
________________________________________________________
