Vugraph (ramaoverføringer), for eksempel på BBO er moro å følge. Det er lærerikt også, og mange hevder nivået blant mindre nasjoner rundt om kring på kloden har bedret seg kraftig pga. BBO. Spillere fra bortgjemte smånasjoner får anledning til å spille med og mot gode spillere fra andre verdensjørner, og de kan se på overføringer av kamper med toppspillere, og lære. De får viktige impulser. Men det er ikke bare fryd og gammen dette med BBO-vugraph, i alle fall ikke for spillerne. Det kan etter min mening være en forbannelse, og et veldig urettferdig forum. Mye av det skyldes dårlige kommentatorer.

Vu-graph er et brutalt medium. Kommentatorer og tilskuere ser alle 52 kort, og det er så fort gjort å glemme at det er noe helt annet å sitte ved bordet. Derfor har kommetatorene et ansvar. De skal selvsagt påpeke om en spiller gjør en klar feil hvis den burde vært unngått, og forklare hvorfor det var feil. Men like viktig er det å forsøke å sette seg inn i hva spilleren tenkte, hvorfor feilen oppstod. Ganske ofte kan det være ganske logisk at feilen skjedde. Det kan til og med hende at det spilleren gjorde hadde mye bedre sjanse til å være riktig enn det man med åpne kort ser ville fungert slik det faktisk satt.

Dessverre er det alt for mange av de som kommenterer som ikke er sitt ansvar bevisst, kanskje fordi de rett og slett ikke er dyktige nok. Det kan dog virke som om flere av dem føler en slags status som kommentator, og de gjør derfor den feilen at de med kommentarene sine ofte bevisst eller ubevisst forsøker å fremheve seg selv. Idet et spill kommer opp på skjermen er de fleste av kommentatorene gode nok til å se hva som er riktig kontrakt. De glemmer imidlertid alt for ofte at spillerne på det tidspunkt ser kun sine egne tretten kort, og melder i henhold til det systemet de har avtalt. Så kommer slike kommentarer som: "Jeg ville heller meldt ruteren der", eller "Jeg ville ikke meldt inn med det der" osv., fordi de ser hva som best ville ført frem i akkurat det spillet. Hvis det er et motspill det handler om kommer ikke sjelden kommentarer av typen: "Jeg ville skiftet til hjerter der" osv.

Det er ganske uinteressant hva vedkommende "ekspert" ville meldt eller spilt slik eller sånn når det er basert i at han ser alle kortene. Det blir som om en fotballkommentator som ser at Messi skyter utenfor sier: "Jeg ville heller ha klinket den ballen i vinkelen". Passe dumt sagt, ikke sant?

Det som bør komme frem under vugraph-overføringer er hvordan det kan tenkes for muligens å finne riktig løsning, og hvorfor er det ene muligens er et bedre valg enn det andre. Og ikke minst: kommentatoren bør (hvis han/hun har kapasitet til det) forsøke et dypdykk inn i spillerens hjerne og forklare hvordan han sannsynligvis ser situasjonen, og tenker. I stedet skjer det ikke sjelden at spilleren som måtte finne løsningen med skjulte kort, men feilet, blir mer eller mindre lattergjort av den selvforherligende kommentatoren.

Det finnes unntak, noen kommentatorer er virkelig gode. En er australeren Peter Gill, en annen vår egen Jon Sveindal. Men de og noen få andre er i et klart mindretall.

For meg ødelegges noe av gleden med å se på når kommentarene som blir gitt ikke henger på greip. Det er også et poeng at de overfladiske kommentarene ofte er mye mer kritiske til spillernes valg hvis det er ukjente spillere som er i aksjon. Hvis det er en av de store stjernene er som regel kommentatorene mye mer forsiktige. Da kan det godt hende at en Hamman, Rodwell eller Bocchi slipper unna selv om han har lagt et grusomt stålegg (og selv spillere i den klassen legger stålegg!).

Under EM i Budapest var det mange slike eksempler på irriterende svak kommentering. Her er et eksempel på en situasjon hvor det ble sagt det typiske "Jeg ville ha..." fordi det med alle kort åpne var enkelt å se hva som var riktig, i stedet for å forsøksvis analysere hva som vil være riktig i det lange løp med de aktuelle kortene.

Spillet er fra Norge-Italia i åpen klasse.

Den norske spilleren som hadde disse kortene sperret friskt med 3 kløver over en 1 ruteråpning. Motstanderen bak doblet (negativ dobling, "takeout"), og åpneren sa 3 grand.

Hva villle du spilt ut?

Det står vel mellom spar eller kløver? Nei, dess mer jeg tenker på det dess sikrere er jeg på at det ikke står melllom noen ting:

Det er et kløverutspill.

Det skal ikke mye til for at det er riktig. Vi ser alt for ofte at spillere melder en farge, så kommer motparten i grandkontrakt, og da skal det på død og liv spilles ut en annen farge. Så viser det seg at utspill i langfargen ville vært tingen. Det er ikke alltid, spesielt ikke når 3 grandmelderen er presset, at det har dobbel stopper!

Hva som er riktig utspill er ofte veldig tilfeldig, og det er umulig å vite. Geir Helgemo sa en gang til meg at det er ingen deler av bridgen han har tapt så mange poeng på som utspill. Og det altså selv om han treffer oftere enn de fleste!

Hvilket utspill gir best sjanse for forsvaret her? Det må være kløver. Han som sa 3 grand har ikke nødvendigvis mer enn en kløverstopper, og har han kun det er alt du trenger at makker har ett inntak så tar vi kontrakten et par bet. Makker kan ha tre små og fargen sitte 2-2 , eller han kan ha knekten, eller damen dobbel osv. Selv om spillefører har to kløverstoppere og makker for eksempel tre små, kan kløver ut være tingen hvis makker har to inntak.

Hva skal til for at sparutspill er riktig? Trolig en mirakelsits. Jeg er ganske sikker på at kløverutspilll mye oftere er riktig enn sparutspill med slike kort.

Dagen etter spillet forekom ga jeg hånden til en venn som har en computer av typen vidundermaskin. Den har et program hvor han kan simulere tusenvis (eller millionvis om man vil) av mulige sitser mot en bestemt hånd, og basere det i hvordan meldingene har gått. Så kan man se på alle kortene som blir generert og få et svar på hvor ofte det ene er riktig og hvor ofte det andre er riktig. Uten å påstå at dette var en vitenskaplig og sikker re-search kan den vel vår simulering gi en pekepinn. Med disse kortene og det aktuelle meldingsforløpet sa computeren dette:

Ingen utspill beter 3 grand, eller kontrakten kan gå bet senere uansett utspill: ca. 44 %

Kløver ut beter, eller gir best sjanse for bet: ca. 34 %

Spar ut beter, eller gir best sjanse for bet: ca. 12 %

Hjerter ut beter, eller er gir best sjanse for bet: ca. 8 %

Ruter ut beter, eller gir best sjanse for bet: ca. 2 %

Spilleren som hadde denne prøven satt ikke med noen computer foran seg, men han valgte likevel å spille ut kløver 10 - beste utspill hvis man skal tro tallene. Men kortgudene hadde i stedet plassert kortene rundt bordet med mirakelsitsen som gjør at sparutspill ville vært bullseye:

Med kløver ut mot 3 grand hadde spillerfører raskt sine tolv stikk. Sparutspill beter. Mange lesere tenker nok nå litt undrende at de selv ville spilt ut spar. Hva som aktuelt var riktig er dog ikke poenget mitt med dette.

(ved det andre bordet spilte Norge 4 hjerter av vest etter grandåpning og overføring. Etter ruter knekt i utspill ble det elleve stikk, +450, men 1 IMP til Italia)

Når slike spill forekommer under en BBO-overføring blir det ikke presentert slik jeg gjorde det nå. Nei, da får kommentatorene og alle tilskuerne servert alle 52 kort med det samme. Og da er det jammen ikke vanskelig!

Det er i slike tilfeller en god kommentator bør si at kløverutspill er greit, men uheldig denne gangen. Om han ikke innser at det faktisk er en bedre sjanse for bet med kløverutspill ut fra kun nords kort og meldingsforløpet, bør han i alle fall kunne se at det er nokså tilfeldig at sparutspillet er så fantasisk som det var i dette tilfellet. Dessverre er det alt for ofte at de eneste kommentarene som kommer er: "Jeg ville spilt ut spar", eller enda verre: "Her burde nord spilt ut spar".

Selv om spillerne som blir eksponert på vugraph av og til kan bli urettferdig behandlet er det som tidligere nevnt også slik at toppspillere ikke sjelden blir forherliget, eller får urettmessig kreditt for noe de gjør. Et eksempel er fra en storkamp for noen år siden hvor Helness-Helgemo var i ilden. De fortjener generelt mye ros, selvsagt, deres bridge er fantastisk. Men det betyr ikke at man som kommentator behøver å konstruere vidløftige forklaringer på det som blir gjort for å vise hvor fantastiske de er.

Helness-Helgemo sine motspillsmetoder er faktisk ganske enkle og basert i norsk fordeling og styrke/svakhet. Og så bruker de hodet. Selvsagt er det litt Lavinthal og slikt her og der, men mye mindre enn hos mange andre som forsøker å spille motspill veldig avansert. I denne kampen var det et motspill mot en hjerterkontrakt hvor det handlet om å finne riktig skift. Tidlig la Helness svakhet i kløver med nieren. Det var svakhet, punktum! Tilfeldigvis var det slik at det var sparkift som var beste motspill, men det kunne like gjerne vært kløverskift som var tingen (noe svakhetskastet fortalte det ikke var), eller ruterskift. Kommentatoren sa: "Her ser vi et eksempel på fin bruk av svakhetskast kombinert med Lavinthal.

Hva???

Hvordan kan å legge kløver 9 i et slikt spill være begge deler? For, hva om Helness bare ønsket å legge svakhet i kløver, og ikke hadde noen klar oppfatning av hva som var riktig skift (han hadde i det spillet kort hvor begge deler kunne vært riktig, alt etter hva Helgemo satt med). Det han ville advare mot var kløverskift som han så ville bli feil, og om han ikke la svakhet der kunne kløverskift vært aktuelt motspill fra makkerens synspunkt. Og hva om han så at ruterskift var tingen, men ikke hadde en ruterkombinasjon han kunne legge styrke fra? Han kunne ikke godt ha lagt et lite kort i kløver (Lavinthal) da det ville blitt oppfattet som styrkekast i kløver (han satt med 9-3-2 i kløver).

Helgemo måtte finne sparskiftet, og da det nok var det som så ut til å gi best sjanse fant han det. Kommentatorene var over seg av beundring og bablet i vei om hvor godt motspillet var blitt løst ved hjelp av avanserte signaler. Vel, det var et godt motspill, men jeg tviler på at verken Helgemo eller Helness i det tilfellet tenkte i de baner kommentatoren som så alle kortene tenkte.

Det vi som ser på ikke må glemme er at å sitte ved bordet er noe helt annet enn å se alle kortene. Så man bør være litt forsiktige før en stakkar som tråkker feil hudflettes. Samtidig bør vi selvsagt ha lov til å glede oss over den gode underholdningen det er å se på vugraph. Det var mange spennende kamper å følge fra EM i Budapest, og mange flere dramatiske øyeblikk kommer, for eksempel fra bridge-OL i Wroclaw i september. Og at vi kan se med egen øyne at verdensstjernene også faktisk gjør store feil er selvsagt heller ikke å forakte.