Å ligge unna i stedet for å ta et sikkert stikk, eller andre fikse påspill for å forvirre spillefører (eller motspillerne) er på repertoaret for de beste spillerne. Alt for ofte ser man imidlertid at mindre dyktige spillere (også gode spillere, faktisk) lasjerer med ess i feil situasjoner, og stikker når de skulle lagt lavt. Det å lasjere med et ess er kanskje av mange ansett som et slags ekspert-påspill, men det kan godt være galt. Å stikke en honnør (en konge for eksempel) med esset sitt er ofte det riktige.

Hvordan vite når man skal gjøre litt uvanlige påspill?

Det handler om å være forberedt og å tenke fort. Noen er flinkere til det enn andre. Men de som ikke er så kjappe i denne sammenhengen, og heller ønsker å tenke seg godt om kan lære seg å være i forkant, være bedre forberedt.

Alt for mange sitter mer eller mindre og ser ut i lufta når det ikke er deres tur til å spille et kort, for eksempel når spillefører sitter og tenker. Den «dødtiden» bør du bruke! Om en annen spiller bruker tid, bruk den du også til å forberede deg. Forsøk å tenk gjennom hva spillet handler om, og da kan du gjøre det riktige påspillet i riktig tempo når den kritiske situasjonen oppstår.

Her er et par eksempler hvor det i det ene spillet er riktig å gjøre et bestemt påspill, mens det samme påspillet er fatalt i det andre.

Dette er fra World Games i Polen forleden. Tor Helness (øst) var i 3 grand og fikk en hjertertass ut fra syd, og han vant på hånda. Det var bare åtte toppstikk, så kløverfinessen måtte forsøkes. Da liten til damen stod var kontrakten sikker. Og nå er det vel også overstikk? Nei, Helness har vært ute en vinterdag før og repeterte ikke kløverfinessen, men tok sine ni stikk...trodde han.

Da kløver ess ble spilt i fargens andre runde ble nord rød i fjeset - kongen falt! Nord var på feil side i læreboka i dette spillet. "Ekspertvarianten" å lasjere med kongen bak var fullstendig feil denne gangen. I de fleste kampene fant nord sparskiftet etter den mislykkede kløverfinessen gikk til nords konge, og 3 grand gikk to bet. Men da kongen falt under esset vant Helness hele elleve stikk i en utgang som egentlig var dødsdømt.

Det neste spillet er fra det australske vårmesterskapet som pågår i Sydney akkurat nå.

La oss si du har meldt deg opp i 6 kløver som øst og får hjerter knekt i utspill fra syd. Den knekten ser temmelig singel ut. Om det er tilfelle er kontrakten sikker om kløverfinessen går og det ikke er trumftaper. Du kan senere ta for den andre hjerterhonnøren og presse ut hjerter dame mot trumf. Ett godspilt hjerterstikk (kun ett hvis hjerter sitter 5-1) gir sparavkast og ruterfinessen behøver ikke gå for at det skal kunne bli tolv stikk. Om kløverfinessen ryker går det også bra selv med 5-1 i hjerter, men da må ruterfinessen gå.

Så la oss si du tar kløverfinessen ved å dra tieren og la den seile. Den står. Da er vel alt greit? Vel, ikke om motspilleren på syds plass var forberedt:

Hvis syd hadde stukket kløver 10 med kongen ville spillefører enkelt vunnet slemmen (som ville gått bet om det hadde kommet sparutspill). Etter hjerter ut, kløver 10 til syds konge tas et eventuelt sparskift med esset, så uttruming. Deretter hjerter konge og ett ekstra stikk i den fargen etableres ved å presse ut nords dame mot trumf. Det godspilte hjerterstikket gir avkast for spartaperen, og siden ruterfinessen går blir det tolv stikk. Men idet syd lasjerte i tempo i første trumfunde var det verre for øst. Han kunne fortsatt vunnet ved å spille kløver til esset, men da gjør han seg avhengig av ruterfinessen som er unødvendig om kløver konge sitter i saks. Så han tar nok en kløverfinesse til. Da vinner syd med kongen og spiller spar, og spillefører er sjanseløs. Han kommer seg ikke hjem for å ta ut syds siste trumf – en bet.