For en bridgejournalist (i alle fall for meg) er ingenting mer hyggelig som å skrive om ungdommer i bridgen. Og det er en god del å glede seg over. Jeg tror det er flott at ungdommene spiller sammen med andre ungdommer, og at det blir et miljø som pga. av det flotte spillet vi driver med kan være noe som konkurrerer med andre ting de alternativt kan drive på med. Men for unge, ambisiøse spillere er det også glimrende at de av og til spiller med eldre, eller i alle fall mer erfarne spillere for å få den rette utviklingen.

«Guten blir» er et favorittuttrykk for Heimdal BKs Børre Lund. Jeg husker han og Geir Helgemo kom ut med en kanonliste under EM i 2008 da de var på Norges gull-lag. I tillegg til en haug med gladspill hadde Helgemo fått til et par svisker som bare han får til. Helgemo hadde allerede nådd godt voksen alder og antagelig vært verdens beste spiller i et tiår allerede i 2008, men en meget smilende Lund kom over til meg og sa: «Guten blir».

Markus Lund - ung spiller med ambisjoner

Nå er det Børres sønn, Markus Lund han kan si det det samme om, og i forhold til alderen på den det snakkes om nå en mer presis bemerkning. Syttenåringen Markus spiller i Heimdal BK sammen med ikke akkurat gamle, men etter hvert erfarne Liv Marit Grude. Det gir nok fin fremgang for «guten», og forleden ble det seier på en klubbkveld. Her er et spill som viser hvilket nivå det allerede dreier seg om, og hvilke ambisjoner 17-åringen hadde i meldingene som syd (S/N-S):

Det er som å se et gammelt, profesjonelt makkerpar i aksjon: 

Liv Marit forteller: “Spilleføringen gikk fort, Markus tok sparfinessen og noterte tretten stikk for ren kasse. Det som imponerte meg mest etterpå var tankegangen i meldingene. Han var mest opptatt av hvordan vi skulle melde etter Blackwood hvis vi hadde alle nøkkelkortene og trumf dame for å kunne komme oss i storeslem. Jeg gleder meg til fortsettelsen med Markus».

Det gjør vi og.

I skrivende stund pågår en prestisjetung invitasjonsturnering i København, og den avsluttes søndag. Etter en dårlig start kom Helness-Helgemo sterkt tilbake og har en bra sjanse til å få en topp plassering til slutt. Vi kommer tilbake til den turneringen i morgen. 

Etter to bra resultater i den første uken av den to uker lange Summer Bridge Festival i Canberra ble det for undertegnede en formidabel fiasko i hovedturneringen for par. Forventningene var derfor ikke store til lagturneringen (South-West Pacific Teams Championship) hvor vårt firemannslag bestod av Ishmael Delmonte, meg selv og hver vår sponsormakker. Av de 126 lagene måtte man inn på topp-8 for å gå videre til GNOT, en avsluttende selvstendig turnering som spilles med utslagskamper basert i den første lagturneringen. Riktignok er det ikke mer enn 20-25 bra lag i et slikt felt (den første turneringen), men helt i toppen var det bra nivå med de beste fra Down Under og to internasjonale topp-lag, italienske Lavazza og amerikansk-polske Millner. Vårt lag overrasket imidlertid og ble nr. 5, så det ble kvartfinale. Der ble en jevn kamp over 64 spill tapt, dog ikke uten dramatikk.

I siste sett så det ut som vi skulle ta igjen lag Milnes ledelse, men så kom et trist spill. Og det etter en merkelig turneringsavgjørelse, selv om det er klart at spillet måtte justeres. Min makker spilte ganske bra, men både han og Delmontes makker er godt oppe i årene (jeg blir en ungfole i forhold) og burde nok ikke spilt på firemannslag uten noen form for hvile i en seks dager lang lagturnering (Delmontes makker er 84 år!). Min makker var litt glemsk av og til. Det skjedde noen slike ting som at han passet min kravmelding i motpartens åpningsfarge (som viste femkorts farge), og vi spilte 2 hjerter på 1-3 tilpasning i stedet for en normal 5 ruterkontrakt. Et dramatisk spill i siste sett av kvartfinalen var en slik miss med påfølgende turneringslederavgjørelse. Motparten spilte Presisjon, og 1 ruter viste i deres system minst to kort i ruter. Makker ønsket å spille slik at vår overmelding av 2 ruter over deres åpning 1 ruter er naturlig, ikke Michaels Cuebid (begge major). Greit nok, men selv om den avtalen ble repetert rett før siste sett var den glemt i spill 4. Det gikk 1 ruter fra motparten, og 2 ruter fra meg – naturlig. Men på den andre siden av skjermen alerterte makker og sa «Michaels Cuebid». Han meldte underveis 3 hjerter som de kunne doblet, men siden motstanderene våre hadde fått forskjellige opplysninger ble betydningen av den enes meldinger feil for den andre, så de var skadelidende, og de rotet seg i 3 grand som gikk fire sonebet. Den fine scoren +400 til oss kunne vi ikke få beholde, men hvordan justere det? Det ble til at vi måtte notere 70 % tre beter i 3 hjerter vår vei, og 30 % 3 grand spilt av meg (!) med to beter, halvparten av de 30 prosentene 3 grand doblet! Det eneste jeg hadde gjort var å melde ruterfargen min og ta fire bet i 3 grand, men da vi scoret opp måtte vi gjøre det med meg som spillefører i 3 grand med bet! Forstå det den som kan, men det kan ikke jeg. Likevel, at vi fortjener å tape på å ikke huske systemet og dermed gi feilaktig opplysning som fører til at de tråkker feil er selvsagt korrekt. Ellers gikk det brukbart, og min makker spilte stort sett solid bridge. Selv hadde jeg en hårreisende pådytt av en utgang, resten var ganske greit i kvart'n, i alle fall tatt i betraktning av at dette var dag 10 med spilling fra morgen til kveld. Det er imidlertid ett spill fra første sett (av fire) jeg følte jeg var veldig nære på å gjøre det som ville vært riktig, og det ville også vært vakkert om jeg hadde fulgt min første innskytelse.

Etter at vest hadde åpnet med 1 kløver endte jeg som nord i 4 hjerter. Kløver konge kom i utspill til esset. Det så ut som fare for at hvis de kom inn før trumfen var tatt ut så ville det komme kløver og mer kløver fra vest slik at trumfhøyning truet. Men det hjelper ikke å ta ut trumfen, for da er blindemann en ørken, ingen inntak til kløveren, og det vil bli to rutertapere og en taper i hver av de sorte fargene. Så inntakene til nord må brukes til å spille ruter, og hvis den trumfhøyningssituasjonen jeg nevnte oppstår må hjerter knekt sitte høs vest. Så kløver ess vant første stikk fulgt av ruter til tieren og østs dame. Det kom spar til esset og mer spar. Her gjorde faktisk vest en feil, han skulle tatt for kløver dame først (kløveren kan ikke utnyttes uansett siden øst har fire trumf). Hvorfor han burde tatt for kløver dame vil du få se om litt. Inne i andre sparrunde ble hjerter konge spilt, så hjerter til esset. Dette var igjen:  

Nå er vinnervarianten basert i å spille ruter 9 med et påfølgende sluttspill. Det ser ut som om vest kan dekke og senere få stikk for ryter 7, men siden østs åtter faller i det stikket kan kontrakten vinnes. Det går altså i så fall ruter 9, konge, ess og ruter 8 faller fra øst. Da tas resten av trumfen. Før den siste trumfen ser det slik ut:

På hjerter 9 må vest kaste spar knekt. Så får han for kløver dame bare for å være nødt til å spille ruter, og avslutningen blir en lekker finesse med ruter 6!

Hvis ikke vest dekker ruter 9 i det nest siste diagrammet får den seile. Da kan det ikke spilles mer ruter til nok en finesse med A-J siden øst på det tidspunktet har igjen trumf og kan stjele. Så etter ruter 9 i så fall vinner stikk spilles trumfen til bunns og det samme skvis-innspillet skjer bare med den forskjell at nord har A-J i ruter i sluttposisjonen.

Dessverre dro jeg ikke ruter 9, men spilte liten ruter til knekten og måtte senere tape ett stikk i hver minorfarge - en bet. Det er svakt spilt, for ruter sitter nok 4-2 siden hjertersitsen er avslørt (4-1). Derfor er den aktuelle sitsen (at ruter 8 eller 9 sitter igjen singel hos øst) den eneste som gjør at kontrakten kan vinnes via det pene sluttspillet. Og der er forklaringen på vests feil i motspillet da han var inne på spar ess. Hvis han da tar for kløver dame kan ikke kontrakten vinnes.