Gullhåpet i hovedturneringen for lag i Gold Coast Congress (Australia) ble ikke helt som vårt lag hadde håpet selv om det ikke bare ble gråstein. I semifinalen på fredag ble det imidlertid bråstopp. 

Undertegnede var ikke i form i denne turneringen, spesielt den siste dagen. Noe av unnskyldningen for det får bli at forberedelsene til bridgefestivalen var så som så med 60 årsfeiring og et stort antall nordmenn på besøk i Auckland i et par uker. Likevel spilte makker og jeg bra de første dagene, men siste dag i kvaliken og første sluttspilldag var det stusselig. Lagkameratene var imidlertid bra, og laget kranglet seg til sluttspill (topp-6 av 214 lag) med en sterk avslutning. Kvartfinalen gikk også greit, men i semifinalen ble det tap med 16 IMP.

Både vi og semifinalemotstanderen kunne hentet mange IMP til, sånn er det alltid. Og vi spilte ikke godt nok rett og slett. Likevel er det fristende å sutre litt over slemspillene i kampen. Her er et par eksempler:

Ville du likt å spille slem her?

Det er nok en dårlig slem hvor det veldig ofte vil bli to kløvertapere, eller en taper i hjerter og en i kløver. Men kortgudene hadde plassert Ø/V sine kort gunstig for de som meldte 6 ruter spilt av syd:

Ingen i verden kan klandre vest for å spille ut kløver konge. Da ble det bare en kløvertaper, og syds fjerde kløver ble god og ga hjerteravkast fra nord- tolv stikk. Ware og jeg stoppet i 3 grand, N/S ved det andre bordet meldte og vant 6 ruter. Det ga 11 IMP ut i stedet for 11 IMP inn om slemmen hadde gått bet - 22 IMP i sving.

Hva med denne?

Her meldte mine lagkamerater slem som er avhengig av sparfargen 3-3 eller knekten dobbel hvor som helst. Det er rundt 50% sjanse, litt over tror jeg, og det blir altså riktig å være i slem omtrent like ofte som det er galt. Motparten stoppet i utgang. Slik satt det denne gangen:

Slemmen var sjanseløs med den sparsitsen, igjen 11 IMP ut i stedet for 11 IMP inn om sparen hadde vært uten taper. Å vinne ett av disse to spillene og tape ett ville altså vært nok til finaleplass.

Men slik flaks og uflaks jevner seg nok ut i det lange løp. Og vi burde spilt bedre i flere andre spill, i så fall hadde disse spillene ikke betydd noe. Så for å være ydmyk så må man bare si at motparten var best og akseptere tapet.

VM (Bermuda Bowl, Venice Cup og Seniors Bowl) spilles i Lyon, Frankrike i august. Som nevnt i min kommentar til den norske landslagstroppen er dessverre ikke Norge kvalifisert verken i åpen klasse eller dameklassen. Det blir likevel helt sikkert mange nordmenn på plass i Lyon for å spille World Transnationals Teams som foregår mot slutten, idet lagturneringene har kommet i gang med sluttspillet.

I Bermuda Bowl blir det likevel nordmenn i aksjon. Tor Helness og Geir Helgemo stiller som vanlig for Monaco. Denne uken ble det bestemt at også undertegnede er klar for Bermuda Bowl for fjerde gang siden 2011, det på New Zealand sitt lag. "Helgeness" sitt lag har selvsagt soleklart større sjanser til en topp plassering enn New Zealand, Monaco blir en av gull-favorittene. Men i bridge-OL i Polen i fjor overrasket New Zealand og kom helt til kvartfinalen. Om den hadde blitt vunnet ville det ført til GeO og lagkamerater mot selveste "Helgeness" i semifinalen! Det skjedde dessverre ikke, men både jeg og mine lagkamerater (samme lag som i Polen) ser veldig frem til å få bryne oss mot verdenseliten i Lyon. 

Vakre Lyon blir åstedet for årets VM

Den norske modellen med landslagstropper som lagene etter hvert blir tatt ut fra, og ingen uttaksturnering (trials) som i mange andre land, blir selvsagt diskutert. Opplegget i New Zealand er mye verre, nesten en farse. Uansett hvem som blir tatt ut blir det heftige diskusjoner etterpå, og det er fordi kriteriene uttakskomiteen bruker er temmelig uklare. Denne gangen var det likevel ingen bombe at det åpne laget ble identisk med laget som spilte bridge-OL i Polen i fjor. Men de høye herrer liker å være generøse og la mange forsøke seg, og sender derfor ikke det samme laget til Asia Pacific Championship (omtrent som EM i Europa) i juni, noe som ville vært en ypperlig oppkjøring for VM-laget. New Zealandske landslags største problem er mangel på internasjonal matching, ganske naturlig pga. vår håpløse geografiske posisjon. Men sjefene bryr seg ikke om det, her er det visstnok mer viktig å gjøre mange fornøyde. Så blir det motsatt, mange misfornøyde og fryktelige hylekor i flere variasjoner.

Butlerberegning i noen bestemte turnering er ett av kriteriene for uttak av våre lag. Det er etter min og andres mening hårreisende, i alle fall om man vurderer parenes butlerscore på kort sikt, og spesielt hvis resultatene blir regnet ut i store felt hvor nivået er ujevnt. I den ene uttaksturneringen var det slik at Ø/V i de siste kampene fikk utleverte en rekke utganger og 4-5 slemmer som enkelt ble vunnet. De som satt den retningen behøvde ikke spille godt. Bare de meldte 80% av de ganske opplagte utgangene og slemmene ville de få god pluss på butleren fordi en haug med par langt ned på resultatlisten rotet det til i mange av de spillene. Satt man mot et godt par og så på at de meldte alt var det bare å notere seg for -50 IMP på 14 spill, uten å lagt et feil kort.

Slike runder får alle, både minus- og plussrunder, men i en enkelt turnering kan det slå veldig skjevt ut. Over (lang) tid jevner nok den faktoren seg ut. Men hvis butlerberegning skal brukes for å se på hvor godt et par har spilt må man se det over mye lengre tid, ikke over et par turneringer, men kanskje over et par år. For å vinne ut hvor godt (eller dårlig) et par har gjort det i en enkelt turnering må man gå inn å analysere det som har skjedd.

Her et eksempel på hvordan butler-impene slår ut tilfeldig uavhengig av om du gjør noe godt eller dårlig, eller gjør ingen ting egentlig. Spillet er fra den siste en av de såkalte "trial-turneringene våre.

Du har fått utlevert 17hp, og temmelig overraskende åpner makker med 2 grand, 20-21!

Hva melder du?

Svaret er vel 7 grand, vi har 37-38 hp, og da nytter det ikke å finne ut noe mer enn at det trolig er tretten stikk. Og det ble hva mange meldte uten å tenke særlig mer over det. Eneste bekymring kan være at makker har oppgradert en 19-poenger til 20, så har vi «bare» 36 poeng til sammen og kanskje mangler ett ess! Løsningen på det er å ta det litt rolig, for eks. melde Stayman (Puppet Stayman). Da kan du få satt en trumffarge (enn så lenge, du melder grand til slutt). For eksempel om makker sier 3 grand på 3 kløver kan du melde 4 kløver naturlig. Over et cuebid fra åpneren kan du så melde 4 grand for å forsikre deg om at det ikke mangler ett ess.  Siden det ikke gjør det avslutter du med 7 grand. Hvis du har litt dårligere tid så melder du 7 grand direkte over 2 grand. Og slik alle kortene så ut tar spillet like liten tid som meldingsforløpet:

Meldt og vunnet 7 grand burde ikke gi utslag i dette spillet. Men i et stort og ujevnt felt er det alltid flere som bommer og spiller lilleslem, sogar noen par i utgang! De som satt N/S og noterte +2220 fikk hele 7 IMP på butleren, og de som sitter i mot har vel ikke fortjent minuspoeng i det hele tatt. Hvis det er mange slike spill kan butlerresultatene bli et lotteri. 

I samme kamp slo dette spillet kraftig ut, både i kampresultatene og på butleren:

Det er ikke unaturlig å melde 6 spar med dette. Kontrakten har noen sjanser selv om ikke spar dame faller som den gjorde i Auckland.

Men hvem blir spillefører i 6 spar?

Det avhenger av hva slags system man bruker. Svært mange spiller nå til dags med såkalte "kløverføringer", dvs. svarene på åpning 1 kløver viser fargen over (for eks.:1 hjerter viser minst fire spar). Opplegget er godt, ingen tvil om det. Men med sterke svarhender kan det noen ganger få en utlisiket effekt, den svakeste hånden blir spillefører om det er tilpasning i svarerens majorfarge. Her har nord og syd omtrent like gode kort, og da er det ofte tilfeldig hvilken hånd som egner seg best som spillefører. Etter "kløverføringer" går det 1 kløver 1 hjerter (nord) som viser spar, og syd blir spillefører i sparkontrakt. I dette tilfellet utgjør det en stor forskjell. Hvis syd blir spillefører er det mye vanskeligere å vinne 6 spar om vest spiller hjerter ut. Selvsagt kan slemmen vinnes ved å gå opp med hjerter ess, ta ut trumfen i tre runder siden damen komfortabelt faller, og så kaste en hjerter hos syd på den fjerde ruteren. Men spillefører vet ikke at det sitter slik, og om utspillet er fra hjerter konge kan det være et bortspill å ikke ta hjerterfinessen.

Omtrent to tredeler av N/S-parene meldte 6 spar. Av de vant de fleste kontrakten, men ni sydspillere gikk bet etter hjerterutspill.

I denne turneringen har vi kommet frem til 5.runde, dvs. det er kun to kamper til som må vinnes før de gjenværende lagene har kommet seg til den prestisjetunge lagfinalen. 

Her er trekningen for 5.runde:

Vi ser at det blir et klassisk by-derby i Trondheim mellom Heimdal BK og Studentenes BK. De unge spillerne på student-laget (Anders Holmen Gundersen og de tre damespillerne Liv Marit Grude, Tove Stoen og Hilde Bjørkan) har slått ut sterke lag på veien til 5.runde, men må nok tåle at Heimdal (Glenn Grøtheim, Petter Tøndel, Allan Livgård, Terje Aa, Per Erik Austberg og Jan Tore Solli Berg) blir favoritter i oppgjøret.

I 4.runde var det et riktig knokkeloppgjør i Trondheim mellom landslagsspillerne på Heimdal 1 og de nybakte seriemestrene på Sunndalsøras lag. Det ble som ventet jevnt, og jeg har blitt fortalt at da kampen var over var det faktisk litt usikkerhet om hvem som hadde vunnet! En mer nøye titt på impene viste imidlertid at Heimdal hadde vunnet med fattige 2 IMP! Når sluttresultatet er slik er det alltid litt tilfeldig, og små, "uinteressante" delkontrakter blir like avgjørende som utganger og slemmer. En vinner må imidlertid kåres, og denne gangen var det Heimdal som trakk det lengste strået mot årets vinnere i 1.divisjon.