For mange norske spillere er fortsatt i Sverige hvor den svenske bridgefestivalen pågår i Ørebro. Og noen av dem gjør det riktig bra! Så det går noen dager til før bridgefolket samles i Oslo, nærmere bestemt i operaen, for å spille Marit Sveeas Internasjonale bridgeturnering (MSIBT). Det er en tredagers parturnering som starter fredag 4.august, og det er meldt på mange internasjonale stornavn. I skrivende stund er det 207 påmeldte par.

I Oslo Operahus møter norske spillere utenlandske toppspillere i helgen

MSIBT har uvanlig store pengepremier, men det er verd å nevne at det også er kategoripremier, så mange får sjansen til å kjempe om pene pengepremier uten å være med helt i toppen på hovedresultatlisten. All informasjon om MSIBT kan du finne her. 

Rett etter MSIBT er avsluttet forflytter bridgefolket seg til Drammen for å delta Norsk Bridgefestival. Informasjon om den finner du her.

Men altså, det er noen dager til det braker løs i Norge, og i Ørebro spilles det fortsatt.

CHAIRMAN's CUP

De unge spillerne på lag ProWenger har gjort det meget skarpt. I går vant de både i Round of 32 og Round of 16 og skal derfor idag spille kvartfinale mot et svensk lag. På det norske laget spiller Liv Marit Grude, Bodil Nyheim Øigarden, Fredrik Helness og Espen Haugstad.  

Et ganske typisk trekk i gårsdagens kamper var et det norske laget meldte hardere utganger enn motparten, og de fleste stod. La oss håpe det fortsetter i dag, både at de ikke blir for overmodige og at mange av de tøffe, brukbare utgangene fyker hjem. Her en utgang Haugstad-Helness meldte hvor de svenske motstanderne ved det andre bordet stoppet i delkontrakt. (Øst giver, ingen i sonen)

Er dette en god utgang, og hvordan bør den meldes? Det er også et spørsmål om 5 ruter eller 3 grand er best. 

I 3 grand har du elleve enkle stikk om ruteren går. Det er dessuten en viss sjanse for å vinne 3 grand selv om ruteren ikke går, hvis du for eksempel får spar ut. Hvis den fargen sitter 4-4, og spillefører får beholde hjerter ess får ikke forsvaret mer enn tre sparstikk og ett i ruter. 

I 5 ruter er det elleve enkle stikk om ruteren løses uten taper, forsvaret får bare to sparstikk. Det er imidlertid et rutervalg. Men også i den utgangen kan det i praksis bli en sjanse selv om det blir rutertaper, og det er at det ikke kommer spar ut. Hvis det kommer for eksempel hjerter ut mot 5 ruter, eller sparhonnør fulgt av hjerterskift, kan det spille to runder ruter fra topp. Selv om det da viser seg at det er en rutertaper kan kanskje spillefører rekke å bli kvitt en spar på kløveren før forsvaret kommer inn.

Alt i alt: utgang er bra! For å komme dit etter pass-pass må vel vest åpne med 1 ruter og hoppe til 3 ruter i andre melderunde. Han har bare 14 hp, men den syvende ruteren i en bra farge gjør at å melde slik har mye for seg.

Slik så hele spillet ut:

Helness-Haugstad var i 5 ruter. Haugstad fikk spar ess i utspill, og om nord tar for spar konge også blir det et rutervalg, toppe eller ta finesse. Men nord skiftet til hjerter, og da prøvde Haugstad dobbelsjansen jeg nevnte, toppe ruteren først, og hvis det da viser seg å være rutertaper blir håpet at en spar kan kastes på kløver før han med ruterstikket kan stjele. Siden ruter dame falt var det sikker utgang, og nå ble nord automatisk skviset i kløver og spar for overstikket, +420.

Ved det andre bordet spilte Grude-Øigarden motspill mot delkontrakt i ruter hvor det ble elleve stikk, 7 IMP inn.

Omtrent halvparten av lagene var i utgang. To steder ble det tre bet i 3 grand etter hjerter dame i utspill fra syd da spillefører forsøkte ruterfinessen.

Etter første halvrunde i kvartfinalen (Chairmans Cup) ligger det norske laget med Liv Marit Grude, Bodil Nyheim Øigarden, Espen Haugstad og Fredrik Helness under med hele 62 IMP. Det er imidlertid fire 16-spills sett i kvartfinalen, så løpet er ikke kjørt.

Kampen startet dramatisk, og allerede i spill 1 stod det mange IMP på spill.

Ville du likt å spille slem med dette?

6 spar er en ganske bra slem, normalt avhengig av sparfinessen. Kontrakten bør imidlertid spilles av nord slik at kløveren er beskyttet. Da er normalt alt som skal til at trumfkongen sitter i saksen. Det norske paret N/S kom imidlertid i 6 spar med syd som spillefører. Og selvsagt, vest spilte kløver 3 ut. Hva legger du fra blindemann?

Den norske spilleføreren la knekten, men det ble feil siden vest hadde vært i topp utspillsform:

Forsvaret tok med denne starten på spillet to raske kløverstikk, +50 til det svenske Ø/V-paret. Ved det andre bordet kom svenskenes N/S-par i 6 spar spilt av nord, +980, og dermed var det 14 IMP ut for det norske laget allerede idet kampen såvidt hadde startet.  

Store deler av verdenseliten har flyttet seg over til Toronto der Summar Nationals starter 20.juli. For mange blir det en fin oppkjøring til VM (Bermuda Bowl, Venice Cup og Seniors Bowl) som spilles i Lyon, Frankrike i neste måned. 

Som vanlig i US Nationals spiller nok Helness-Helgemo og Brogeland-Lindqvist for sine respektive proff-lag. Det vil nok delta flere nordmenn der borte. Vi vet at Tor Eivind Grude- Kristoffer Hegge skal spille på et sponset lag, og Harald Eide, Lars Arthur Johansen og Christian Bakke på et annet lag med sponsor .

Vi kommer selvsagt til å følge med hva som skjer i Toronto, og det spilles i ti dager. Hovedturneringen er Spingold Teams, men det er en rekke andre turneringer også.

Mesterskapssiden kan du finne her.

 Det er ingen tvil om at det kunne spilles bridge i gamle dager også. Bjørn Larsen og Ranik Halle var i en årrekke et av våre aller skarpeste par. Her er Bjør i aksjon i motspill i en 4-nsjoners landskamp i Italia i 1961:

Spillet er fra kampen mellom Norge og Italia, og ved det ene bordet vant Eilif Andersen 4 hjerter etter å ha gitt bort ruter ess og to stikk i kløver. Ved det andre bordet var kontrakten den samme, og utspillet var også det samme, spar dame. Etter spar konge tok spileren fire ganger hjerter og spilte kløver til nieren som Bjørn Larsen stakk med kongen. Spar tilbake til esset og kløver ti som fikk løpe. Den la Bjørn ubesværet liten på! Spilleren ante fred og ingen fare og spilte ny kløver til knekten, men nå dukket Bjørn opp med damen og spilte ruter ess og ny ruter. Dermed ble det et sparstikk på forsvaret og bet i kontrakten. 

Jeg har lenge hatt et fint spill av Marianne Harding fra en turnering under EM Montecatini i juni på blokka. Det illustrerer ganske godt forskjellen på de forskjellige spilleformene, lagkamp (IMP), parturnering og BAM (Board-a-match). Først litt om hva som er hovedforskjellene på disse turneringsformene.

Se Marianne Harding "tryller" stikk (litt lenger ned i artikkelen)

I lagkamp teller som kjent de store spillene mye mer enn småspillene. Det skyldes utregningen, IMP-skalaen. Hvor stor forskjellen på scoren for resultatet ved de to bordene er avgjør hvor mange IMP det blir: stor forskjell = mange IMP. Derfor setter lagkamp store krav til parets meldesystem, for finner man fine slemmer (eller unngår dem når det er snakk om dårlige slemmer) så er mye avgjort. Det er klart at også i lagkamp betyr småspillene og ekstrastikkene noe, og med den nye IMP-skalaen så teller også små marginer mer enn før. Tuller man bort mange ekstrastikk så blir det tapte VP av det etter hvert. Men i lagkamp er det først og fremst viktig å gjøre det riktige på de store spillene, dvs. få fatt i de store scorene.

I parturnering teller alle spill likt. Om du bommer på et enormt spill, for eksempel går bet i en storeslem så er det like mange Matchpoints å spille om i neste spill som kanskje er en delkontrakt. Å få tak i ett overstikk i en 2 ruterkontrakt i stedet for akkurat åtte stikk kan altså gi like mange ekstra poeng som om du vinner en 7 grandkontrakt i stedet for å gå bet! Alle spill teller likt! Dette gjør parturnering mer intenst, eller det blir intenst på en annen måte - hele tiden!

Board-A-Match (BAM) er en annen intens turneringsform. Mange sammenligner det med parturnering. Det er litt riktig, men ikke helt. I BAM scores det som parturnering, men det er lagkamp hvor det scores som parturnering kun mot motstanderlagets score ved det andre bordet. Parturnering ved to bord, liksom. Dermed blir det noen andre hensyn å ta enn i parturnering hvor man sammenlignes med de som sitter samme retning ved en mengde bord.

I BAM er det slik at enhver forskjell i score gir tapt/vunnet spill. For eksempel +110 ved det ene bordet og -100 ved andre er vunnet spill, 2-0, like mange poeng vunnet eller tapt som om forskjellen var flere tusen poeng! Dette gir en enorm intensitet, alle spill teller akkurat like mye. Dette gir lag med typiske kortspillere en fordel. Systemet betyr noe, men langt i fra så mye som i lagkamp.

Jeg har veldig sansen for BAM. Dessverre så spilles det ikke BAM så ofte. I høstmesterskapet i USA spilles det imidlertid flere BAM-turneringer, bl.a. hovedturneringen Reisinger. Under den norske bridgefestivalen spilles det en turnering med enda en variant for utscoringen, såkalt Patton. Der er BAM-elementet det viktigste, men en vesentlig del av lagets oppnådde VP i kampen avgjøres av en ting til, totalscoren. Dermed kan man ikke som i BAM, i spill som synes tapt med de antall stikk det ser ut til å bli, gi en liten F i om kontrakten vinnes eller ikke, og heller gamble på flere stikk, overstikk, med fare for å gå bet så det suser. Av og til i BAM så er det nemlig slik at med ganske stor sikkerhet kan si at å notere +400 i 3 grand ikke kan være annet enn tapt spill, og da kan man like godt prøve på overstikk med fare for å gå for eksempel fire bet. Fire bet, -200 og ni stikk +400 vil gi samme score, 0-2! I et slikt spill i parturnering er det kanskje klokt å ta de +400 likevel, for kanskje gir det 20% som kan være godt å ta med seg videre. Så det er en vesensforskjell på parturnering og BAM også.

I Patton kan man ikke tenke bare som i BAM for ofte da en vesentlig del av VP'ene i kampen avgjøres av totalscoren på alle spillene som blir spilt i kampen. Dermed må man ta hensyn til enda en faktor: å beskytte de store scorene samt unngå store minusscorer.

Det spillet jeg skal fortelle skjedde i en sideturnering under mesterskapene i Montecatini. Det var BAM-scoring. 

Marianne åpnet som syd med 2 kløver og fikk 2 ruter fra nord. Hun sa 3 kløver, og da nord introduserte sparfargen forslo hun 3 grand. Det kan diskuteres hva som er riktig i den situasjonen, 3 grand eller 4 spar, men spesielt siden det er BAM er det selvsagt fristende å satse på grandkontrakt. 

Vest hadde et vanskelig utspill mot 3 grand, og han gikk kanskje litt vel mye for "gull" da han valgte sin sterkeste major, spar (som var meldt av nord) i stedet for hjerterutspill som trolig de fleste ville valgt. Det var en kanonstart på spillet for Marianne da hun vant første stikk for spar dame.

Hun testet kløveren og fant ut at det var seks enkle stikk der, og elleve sikre- Dermed kunne hun enkelt etablere ruter knekt med ruter ess, ruter dame for det tolvte. Pluss 690 er selvsagt et kanonspill, og merk at om motparten ved det andre bordet er i 4 spar er det normalt kun ti stikk der.

Men nå var Marianne på jakt etter absolutt ALT!

Hun så etter det litt sære sparutspillet for seg en svindelvariant kombinert med kanskje en skvis hvis utspilleren også hadde ruter konge. Etter en kløverrunde spilte hun ruter dame! Den burde nok vest ha stukket, men da han kanskje hadde et fåfengt håp om at makkeren kunne komme inn la han liten. Så ruter dame vant stikket og tolv stikk var sikre uten at forsvaret hadde fått noen stikk så langt. Marianne kjørte i gang med kløverstikkene. Etter de var brukt opp tok hun for ruter ess og hjerter ess, og dette var igjen:  

I diagramsituasjonen spilte hun hjerter til kongen, og vest var "toast". Enten måtte han gi spillefører de to siste i spar, eller kaste ruter konge slik at ruter knekt og spar ess ville gi de to siste stikkene, tretten stikk! Pluss 720 var selvsagt vunnet spill, 2-0.

Da dette spillet ble presentert for meg ble det sagt at det er et typisk BAM spill. Det er bare delvis riktig. Riktignok er mye gjort i BAM om man finner riktig kontrakt sånn som 3 grand var her, da slår man de ved det andre bordet om de er i 4 spar. Hvis de også spiller 3 grand kan det bli 1-1 på spillet, men da Marianne fikk sparutspill fra vest var hun temmelig sikkert sikret 2-0. Så der stopper BAM-faktoren litt, men man vet jo aldri, det kan jo ha skjedd det samme så langt også ved det andre bordet. I så fall kan det å ta det trettende stikket være verdifullt, men det siste, vakre stikket hun vant er mest sannsynlig ikke verd noe i BAM. Det er kun verd at du "gnir det inn", 2-0 med sløyfe, liksom.

I parturnering derimot ville det være en større sjanse for at den siste tryllingen kunne gi noen ekstra poeng. Å være i 3 grand i parturnering med disse kortene sikrer et godt spill. Da hun fikk spar ut og kunne uten fare sikre seg tolv stikk var minst 80% sikret. Men det ville vært flere Matchpoints å hente. Mariannes frekkas (ruter dame) med påfølgende skvis ville sannsynligvis ha forbedret parturneringsscoren fra vel 80% til en ren topp, 100%, altså 15-20 % ekstra på grunn av det siste ekstrastikket.

Uansett turneringsform: et vakkert spill!