Hvis man kan få lov å være litt "self-absorbed" en sjelden gang, er det vel i kveld, hvor undertegnede sammen med mitt lag fra New Zealand, against all odds sånn som det så ut med en spilledag igjen, klarte å kvalle til kvartfinalen i Bermuda Bowl.

De gikk akkurat veien for oss siste spilledag i kvaliken, og vi er - tro det eller ei (Monaco er ute) - i kvartfinalen!

En nøkkelmatch for oss var mot Italia i nest siste kamp, og de var også helt klart i den situasjon at de kunne kvalle.

  Italia Italia - New Zealand , viktig kamp mot slutten i RR.

Vi møtte en levende legende, Benito Garozzo - 90 år gammel. Det var nesten så jeg fikk frysninger (og egentlig ser han vel ikke 30 år eldre ut enn artikkelforfatteren?)

Say no more, we Kiwis are happy tonight!

I det åpne VM for ungdom spiller Christian Bakke på et transnasjonalt lag med Maximo Crusizio (Argentina), Guillermo Minutti (Uruguay) og Shivam Shah (England). Etter første spilledag i lagturneringen ligger deres lag på en sterk 2.plass. Laget heter VILLA FABBRICHE.

Resultatsiden finner du her. 

Norge U-16 trente før lagturneringen. Fra venstre Sofie, Marius, Christian Fredrik og Ida Marie

I KIDS klassen spiller Norge U-16 med Ida Marie Øberg, Marius Dalemark Austad, Christian Fredrik Johnsen og Sofie Grasholt Sjødal. Det fikk også en god start og ligger på en pen 4.plass etter tre kamper. 

Under VM i Lyon har Sverige gjort en formidabel innsats så langt. De kvalifiserte seg til kvartfinale i alle klassene, Bermuda Bowl (4.plass), Seniors Bowl (5.plass) og i dameklassen (Venice Cup) toppet svenskene kvaliken! 

Vi i Norge har vel i alle år regnet oss som ganske jevngode med Sverige i bridge og ikke sjelden slått dem i nordiske mesterskap. Men Norge har i mange år nå slitt med å kvalle til VM i det hele tatt, og vi har aldri klart det i dameklassen. Hva er det svenskene driver med for tiden som gjør at de ser ut til å ha fått et klart forsprang på norsk bridge internasjonalt? 

Det er nesten uvirkelig for undertegnede å spille kvartfinale i Bermuda Bowl. I dag møtte jeg i to sett på rad et av verdens beste par, Simon de Wijs og Bauke Muller. Det er tøft. Vi spilte svakt i første sett, men i andre sett fikk vi en haug med slemavgjørelser. Vi traff på 2 eller 3 av dem (av fire), og hadde ett par bra andre spill. Men på slutten av andre sett var jeg helt utslitt. Da spilte jeg ut mot en delkontrakt og visste ikke engang hva kontrakten var! Det ble et veldig pinlig spill (6 IMP ut), men sånn som det står nå, halve kampen ferdig, så er vi bare 10 IMP bak storfavorittene fra Nederland. Da er inkludert 6 IMPs straff som mine lagkamerater fikk for sen spilling i første sett.

PHEW... dette blir nervepirrende!