Som nevnt i forrige bloggartikkel er veteranlaget til EM klart. I dameklassen er foreløpig ingen par tatt ut, men i åpen klasse har landslagskaptein Christian Wennerød tatt ut to par: Boye Brogeland-Espen Lindqvist og Nils Kåre Kvangraven-Ulf Tundal.

Ett par til vil bli tatt ut senere. Terje Aa-Allan Livgård er ett av parene som kjemper om den ledige plassen på landslaget til EM for nasjonslag i Ostende, Belgia. I OBS-turneringen i Danmark i helgen ble de beste norske par.

Her er et spill som handler om logikk, og om å hjelpe makker til å gjøre det riktige. Det skjedde da Aa-Livgård møtte Tøndel-Grøtheim, en annen kandidat til å kunne bli det tredje paret på landslaget i åpen klasse. Se på situasjonen og tenk over hva som skjer, og hva som kanskje må gjøres her. Du sitter øst (vest er giver, alle i sonen) med disse kortene:

Meldingene gikk: .

N/S bruker altså overføringer som svar på 1 kløver, og nord har dermed vist spar (først) og hjerter. Øst vet derfor at makkeren har singel spar, for nord som viste sparfarge først og deretter meldte 4 hjerter må ha femkorts spar og firekorts hjerter, med 4-4 ville han innledet med å vise den laveste fargen. Men makker har utspillet, og det er ikke sikkert han spiller ut spar selv med singelton, for han har trolig en god ruterkombinasjon å spille ut fra. Så fra hans synsvinkel kan det godt være at sparutspill kun hjelper spillefører til å plassere sparen, kanskje til og med rulle opp makkerens sparkombinasjon. For å sikre seg at makker spiller ut spar bør kanskje øst doble? Han kan jo nesten se beten med spar til esset, spar til stjeling og kløver til øst som kan gi nok en sparstjeling. Og øst vet at syd har tre spar, så makker vil kunne få to sparstjelinger. Doblingen må be om spar ut her, for vest kan jo se at øst ikke har doblet på trumflengde. Slik så hele spillet ut:

Med spar ut mot 4 spar doblet ble det raskt to bet og +500 fete til Aa-Livgård. Eneste ankepunkt mot østs dobling er vel at N/S kunne i teorien ha tatt ut i 4 spar, og i så fall kunne det blitt utgang til notering for dem.

I helgen skal seriemesterskapets første- og andredivisjon avgjøres.

I toppserien er det Østfold og Follo (Thoresen, Stabell, Høyland og Ovesen) som leder etter seks av elleve kamper. Bak dem følger Rogaland 1 (Hauge) og Midt-Trøndelag 1 (Grøtheim), men det er også flere andre lag som er på skuddhold skulle lederlaget slå litt av på farten i helgen.

Toppserien er rekordjevn med kun 19 VP mellom lederlaget og Møre og Romsdal på sisteplass. Møre og Romsdal vant (!) i forrige sesong. At de foreløpig ligger sist sier alt om hvor jevn toppserien er, det er litt sånn «alle slår alle».

Så det tegner til å bli spennende i helgen, både medaljekampen og den vanlige, desperate kampen for å unngå nedrykk.

Andredivisjon (tre puljer) spilles samtidig, mens alle puljene i tredje- og fjerdedivisjon avsluttet sitt seriemesterskap forrige helg. Alle resultater fra de puljene, med butler og spillfiler finner du her.

I bridge på så høyt nivå som 1.divisjon er min oppfatning at de som spiller best over tid som regel også får flest poeng. Vinnerne fortjener det. Men det er ikke sjelden at kamper avgjøres pga. av store svingspill, og utfallet i de kan ofte være litt tilfeldig. Her er et «dramaspill» fra serie-helgen før jul, siste kamp:

Som du ser er det formidabel tilpasning i begge retninger. Da blir det som regel noen friske meldingsforløp. Resultatene svingte fra 6 spar doblet Ø/V med tre bet, +800 til N/S, via mange 5 kløverkontrakter N/S som ble vunnet, og noen 6 kløverkontrakter med bet, til to par som spilte og vant 5 spar med elleve stikk, +650 til Ø/V. Som kjent er det som oftest ingen god ide å spille til dobbeltrenons i motspill mot trumfkontakter. Her var det den sjeldne varianten at mot øst sin 5 spar ble et «uskyldig» utspill av kløver ess fatalt, for det var til dobbeltrenons! Da kunne spilleførerne stjele hos øst og kaste en ruter fra vest. Dermed ble det kun to tapere så lenge trumfen ble spilt for kun en taper, N/S fikk kun for ruter ess og ett stikk i trumf.