Det var travle dager for vår venn den uheldige engerdølen, og på vei hjem oppdager han at klokka allerede er langt på vei og nærmer seg 1800. "Bare tid og vei" roper han til fruen på vei inn og ut døra med jobbsekken; det er tirsdag og bridgekveld. "Skal du ikke ha ei brødskive engang....?" hører han fruen roper, men det har han ikke tid til nå, og håper det er kommet søtbrød til bridgelokalet når han ankommer.
Ånei. Selvfølgelig. Det var som det ofte kunne være. Bygdas innbyggere hadde servering på rundgang til inntekt for forsamlingslokalet, og enkelte tirsdager var det glemt og maten lot vente på seg.
Blodsukkeret var allerede lavt da han ble motspiller med følgende hånd i første runde:
