Om lag De Botton var litt heldige da de vant en stor slemsving i spillet som ble fortalt i går, så var de ganske uheldige i det spillet du får presentert i dag. Denne gang dreier det seg om en storeslem fra kampen mot lag BLASS i ALT 3 turneringen som pågår denne uken på BBO.

Ved det ene bordet spilte lag BLASS 6 ruter. Jason Hackett og Alexander Hydes hadde større ambisjoner og førstnevnte skulle spille 7 ruter. Han fikk trumf ut fra vest og øst fulgte farge.

Spilleplan?

Det er tolv toppstikk og tre muligheter for det trettende:

1. Hjerterfinesse

2. Kløverfinesse

3. En kombinasjon av de to

Den soleklart beste planen er den Jason Hackett valgte, nr. 3, kombinerte sjanser.

Han tok ut trumfen i tre runder (satt 3-2) og tok en fjerde runde trumf også med avkast av en hjerter fra nord. Så dro han kløver knekt. Det er gratis, av og til dekker vest. Det kan man ikke forvente i skarpt selskap selv om det ofte er riktig å dekke honnør med honnør. Dette er en storeslem hvor motspilleren ser kløver 10 hos nord som hvis den gir ett stikk trolig er nok for spillefører. Så vest bør ikke dekke. Vest la altså liten kløver og Hackett stakk med esset. Så kløver konge og kløver til stjeling. Hvis kløver dame sitter singel eller dobbel er det allerede over, kløver 10 gir i så fall det trettende stikket. Det er en bra ekstra sjanse at kløver dame sitter tredje hos hvilken som helst motstander og kommer på idet kløver trumfes hos syd. Damen falt ikke tredje gang, og den siste sjansen – hjerterfinessen – var i den reelle muligheten.

Merk at Hackett tok alle sine vinnere før han spilte hjerter. Vest måtte ned på to kort før det skulle kastes fra nord. Med kløver 10 som trussel måtte vest holde kløver dame og derfor kun en hjerter. Idet hjerter ble spilt mot bordets A-Q fulgte vest med knekten, og da kunne han ikke ha hjerter konge siden hans siste kort var kjent, kløver dame. Hackett ba derfor om hjerter ess, finessen var på det tidspunktet meningsløs. Denne "show-up" situasjonen (vest må hvis han har hjerter konge på med den i to-kortsposisjonen) ga imidlertid ikke noen særlig ekstra sjanse i dette tilfellet, kun det helt usannsynlige at øst satt med hjerter konge singel hele tiden.

Øst tok til slutt beten med hjerter konge, N/S -100.

Slik så hele spillet ut:

6 ruter ble selvsagt vunnet ved det andre bordet og lag Botton tapte 16 IMP.

De såkalte GIB analysene som normalt står på spillstensilene, eller sammen med resultatene på nettet sier hvor mange stikk som kan vinnes på spillene. I dette tilfellet vil en slik computeranalyse fortelle at N/S kan vinne 7NT og 7 ruter (og også 7 spar (!) om ikke sparen hadde vært fordelt 5-2). Det er tretten stikk ved hjelp av en vellykket kløverfinesse (4-1-5-3=13).

Det betyr imidlertid IKKE at Hackett spilte feil!

En finesse (enten i kløver eller hjerter) gir en ren 50% sjanse. Kanskje har vest både kløver dame og hjerter konge, og da går det bra samme hvilken finesse som forsøkes. Det kan også hende ingen av dem lykkes, eller at en av de to finessene går bra. Å gjette på hvilken finesse som går vil uansett gi eksakt 50% sjanse. Å ta med seg muligheten for kløver dame singel, dobbel eller tredje (i ruterkontrakt) er en betydelig ekstra sjanse på toppen av de 50% hjerterfinessen gir.

Computeranalyser er «double dummy», dvs. med åpne kort. Derfor kan det godt hende at computerens vinnende variant gir soleklart dårligere prosentsjanse enn en spilleplan som går galt. Det betyr at slike analyser må tas med en klype salt. Det gir ikke noe svar på hva som er beste spilleplan i praksis, hvordan du burde ha spilt. Hvis du spiller på beste prosentsjanse vil du det lange løp få flere poeng enn om du gjetter på en spilleplan som gir mye mindre sjanse.

I dag skal det handle om spilleføring. Det er et vell av forskjellige ting å tenke på når man spiller kontrakter. Noen ganger er det ganske rett frem. Andre ganger er det mer uoversiktlig og kan være mer komplisert. I noen spill må man ty til en teknisk spilleføring hvor det ikke bare handler om å godspille stikk, eller få trumfet noen tapere, gjerne på den korteste trumfhånden for å få ekstra stikk, eller ta en finesse eller to.

Vi skal se på et spill hvor god spilleteknikk må til for å vinne kontrakten.

Dette er en hardmeldt, men bra utgang med flere sjanser. Først litt planlegging.

Etter å ha tapt ett stikk i kløver og trumfet i andre kløverrunde ser du at det eneste som kan true kontrakten er at det tapes tre ruterstikk.

Hvilke sjanser har du?

Selvsagt kan ruter ess sitter foran kongen, da tapes kun maksimalt to stikk i den fargen. Sparfargen gir også muligheter. Hvis den sitter 3-3 gir syds fjerde spar avkast for en ruter, og i så fall handler det om overstikk som vil vinnes om ruter ess også sitter foran. Sitter det så gunstig er spillet enkelt for alle, også for de som ikke leter etter muligheter om det ikke sitter så fordelaktig. Du ønsker å være en av de spillerne som får med seg mer, og kanskje vinner kontrakten om kortgudene ikke har plassert kortene best mulig for deg.

Det er klart at du må prøve sparen før du forsøker ruter mot kongen. For sitter ruter ess hos øst går du direkte bet om det tidlig spilles ruter til kongen (taper tre ruterstikk) og esset sitter hos øst. Da vil det være fryktelig å oppdage etterpå at sparfargen faktisk satt 3-3 så du kunne kastet en ruter på den fjerde sparen.

I hvilken rekkefølgen sjansene bør forsøkes er ofte viktig, og her er det vel ganske opplagt/logisk å sjekke sparsitsen først. Men det er en annen mulighet hvis du kjenner igjen mønsteret. Det er mulighet for et innspill.

Etter å ha trumfet den andre kløveren spilles to runder trumf. Da får du en god nyhet, trumfen sitter 2-2. Det betyr at du beholder en trumf hos syd etter å ha tatt ut Ø/V sine trumf. Trumf på begge hender er en forutsetning for mange innspill i trumfkontrakter hvor den "ufarlige motstanderen" (her øst) settes inn og må gi favør. En av alternativene for "den ufarlige motstanderen" i slike situasjoner er å gi direkte favør, dvs. spille den fargen du ønsker spilt fra den siden (her ruter fra øst). Hvis ikke må han spille en farge til til dobbeltrenons som for spillefører gir stjeling på den ene siden og avkast av en taper i den kritiske fargen (ruter) fra den andre siden.

For at slike innspill skal lykkes må sidefargene være eliminert slik at motspilleren som kommer inn ikke har en farge å å spille seg fri med. Ø/V har her frikort i kløver hvis ikke du gjør noe med det. Etter to runder trumf, den andre vunnet hos syd stjeles derfor syds tredje kløver. Da er den fargen eliminert – ikke noe frikort i kløver for motspillerne. Så forsøkes sparen. Etter konge-dame i spar og spar til esset er det nesten kjedelig hvis fargen sitter 3-3, da kastes en ruter på spar før du sjekker om det er elleve stikk med ruter mot kongen.

Her sitter imidlertid sparfargen 4-2. Da er det fortsatt en fare for tre rutertapere. Det er imidlertid nok en god nyhet som kommer nå, for det er øst som hadde fire spar fra start.

Dette er igjen:

Hva vet du nå?

Og hva gjør du?

Jo, øst har igjen den siste, og største sparen, og da er det helt sikkert spill å spille bordets spar 4 som du kaster en ruter på. Øst vinner det stikket, og om vest faktisk har ruter ess har du ikke tapt noe på å gi bort det sparstikket, det er bare et bytte mot den andre rutertaperen. Det er imidlertid et fint spill du har fått til nå om det satt slik fra start:

Hvis det spilles ruter mot kongen blir det tre rutertapere og en bet i kontrakten. I stedet har du oppdaget muligheten for innspill og lagt til rette for det. Øst får altså for den fjerde sparen sin i situasjonen i det forrige diagrammet (fem kort igjen) idet ruter kastes fra nord. N/S har igjen bare trumf og ruter på begge sider. Øst må spille ruter, og kongen gir stikk – utgang til notering. Østs alternativ hvis han ikke vil gi deg for ruter konge er å spille kløver som er til dobbeltrenons. Da trumfes hos syd mens en ruter forsvinner fra nord. Med en taper i ruter, en i kløver og en i spar (!) blir det ti stikk.

Skvis og innspill kan virke vanskelig, spesielt for spillere som er uerfarne. Innspill er kanskje lettere å forstå enn skvis. Det handler om å få satt inn den «ufarlige motspilleren» i rett øyeblikk.

I trumfkontrakter er det i denne typen spill ofte slik at sidefargene må elimineres. Det kan skje ved å ta stikkene i de fargene, og kanskje i noen tilfeller trumfe bort ett kort eller to, slik at du blir fri for kort i fargen på begge hender. Det typiske mønsteret for eliminasjon og innspill er at det er mange trumf på begge hender og en kritisk farge spillefører helst ikke vil røre selv.

I dag får du et eksempel på at det som fort kan skje idet du skal spille en kontrakt og blindemann blir lagt opp: man blir "blind" idet man ser den første, opplagte muligheten.

Tipset blir: 

Ikke kjør i gang fordi du ser en soleklar og kanskje god sjanse. Ta alltid en liten tenkepause og vurder om det kanskje finnes en enda bedre spilleplan.

Vest spiller ut spar 9, “top of nothing”. Etter den metoden for utspill benekter et høyt kort honnør og nieren kan være fra flere småkort, men selvsagt også dobbelton.

Øst vinner med spar konge, tar for spar ess og spiller nok en spar hvorpå vest litt overraskende følger farge. Det var bra, for om han hadde trumfet ville du kun hatt en veldig liten sjanse, dobbeltfinessen i ruter måtte i så fall ha gått bra (K-J hos øst). For om du hadde tapt de tre første stikkene ville de jo vært kanten.

Nå har du gitt bort kun to stikk. Planlegg spilleføringen etter den starten.

Det er som nevnt i innledningen fort gjort å bli «blind» når man ser en meget god sjanse, og kanskje får man ikke med seg en enda bedre mulighet.

Her er det slik at det kun blir bet om det tapes to ruterstikk. Denne ruterkombinasjonen er en klassisk dobbeltfinesse. At en av to honnører sitter velplassert (her: enten knekten eller kongen plassert hos øst) gir 75% sjanse, en meget bra sjanse!

Det er når en ser en så god sjanse fort gjort å gå i fella og prøve den mens en enda bedre spilleføring oversees. I dette tilfellet kan det litt svake motspillet (se mot slutten av teksten) blendet de som tar dobbelfinessen og går bet i 25% av tilfellene (K-J i ruter bak) fordi de ikke oppdaget at kontrakten nå er 100% sikker selv om det sitter slik fra start:

Du stusser kanskje litt på valg av utspill? Mange ville kanskje ha spilt ut kløver. Sparutspillet gjorde egentlig ikke noe galt for forsvaret, men fortsettelsen ga spillefører en sjanse.

Du har kanskje gjenkjent mønsteret?

Her er kortene som skapt for eliminasjon og innspill. Mange trumf på hver side og sidefarger som kan elimineres for at motparten ikke skal ha kort å fri seg med idet de blir spilt inn.

I gårdagens «Dagens spill» var det et innspill hvor vi brukte en taper i en sidefarge til å spille inn den ufarlige motstanderen (han som ikke kan spille et kort gjennom den kritiske fargen, her ruter). I dette spillet er det litt annerledes, men det gjelder fortsatt å sette inn en motstander som ikke kan gjøre det ubehagelig for deg med hensyn til den kritiske fargen.

Etter å ha vunnet tredje stikk i spar spilles kløver ess og kløver til stjeling. Så trumf og nok en kløverstjeling fulgt av trumf til bordet (og en tredje runde trumf om den sitter 3-0. Sidefargene er eliminert, og det er fortsatt trumf på begge sider samt ruterfargen. Resten ser slik ut:

Du spiller nå ruter fra nord og legger tieren. Hvis den holder kan du spille inn nord igjen og ta nok en ruterfinesse for ett mulig overstikk om øst har K-J-x (x) fra start.

Her ryker imidlertid ruter 10 til knekten, men vest er innspilt. Enten må han spille ruter tilbake til din A-Q saks, eller kløver til dobbeltrenons som stjeles på den ene siden mens en ruter forsvinner fra den andre. Du taper kun to sparstikk og ett stikk i ruter.

Joda, du har rett hvis du nå sier kontrakten kunne/burde gått bet. Øst kunne skiftet til ruter i andre stikk. I så fall kan ikke kontrakten vinnes med denne sitsen.

Motspillet ble feil fordi Ø/V spilte med en etter min mening dårlig utspillsavtale, såkalt «top-of-nothing». Det er greit nok å bruke det mot grandkontrakter, men mot fargekontrakter er det viktig å skille tre-fire små i utspillsfargen fra dobbelton, evt. singelton. Hvis man bruker norske fordelingsutspill må man spille ut spar 4. Vi spiller jo det høyester kortet fra dobbelton. Med spar 4 i utspillvet øst at vest ikke har dobbelton, for her ser øst at spar 4 den minste sparen. Det kan i teorien være singelton spar, men i så fall har syd fem-korts spar.

Siden øst vet at den utspilte spar 4 ikke er fra dobbelton spar hos makkeren - de bruker norske fordelingsutspill - bør øst skifte farge, og da er ruterskift mot det bordet nokså opplagt. Samme hva spillefører gjør om det motspillet finnes er han sjanseløs, innspillet er forpurret.

Hvis man bruker fordelingsutspill er mitt tips å bruke det helt konsekvent i utspill mot fargekontrakter bortsett fra når en har sekvens. (jeg definerer sekvens som 10-9 eller høyere). Det vil bare gjøre det unøyaktig for utspillerens makker om du forsøker å kombinere invitt og fordeling.

I lagturneringen ALT 3 på BBO gikk det ikke så bra for det delvis norske laget De BOTTON etter at de vant den forrige ALT-turneringen. I ett spill fikk imidlertid norsk-engelsk-polske Arthur Malinowski en gavepakke han tok imot og utnyttet maksimalt.

Arthur satt syd og oppvurderte denne 14-poengeren til 15-17 NT (hvis ikke de spiller 14-16 grander, da). Janet De Botton (nord) hadde 18 HP pluss makkerens minst 15 - nok til slem - og hun meldte Stayman for å sjekke om det var hjertertilpasning, og over syds svar 2 ruter hoppet hun direkte til 6 grand.

Det er ikke en direkte dårlig slem, for eksempel kan jo ruterfinessen gå, men det må mer til enn det.

Arthur fikk spar ut og stakk på hånden fulgt av ruterfinesse. Nå falt russeren Krasnoselskii i en klassisk felle, han forsøkte å være lur. Å ligge unna med store kort, for eksempel ess og noen ganger konger er ansett som "ekspert play", men det er ikke alltid det. Mitt tips når det gjelder dette for de aller fleste er å ikke forsøke seg på veldig smarte ting hvis ikke man er sikker på hvorfor man gjør det! Å legge lavt i andre hånd (hvis de spiller et lite kort) er ofte riktig, men å stikke honnører med høyere honnører er annen en grei og fornuftig hovedregel! Honnører er til for å stikke honnører, for eksempel ess er det best å stikke konger med! Å gjøre slikt enkelt vil fungere best i de fleste spill.

Vel, tilbake til Arthur sin 6 NT hvor han altså tok ruterfinessen i andre stikk, og russeren lå unna. Det er åpenbart det motsatte av smart i dette spillet, for han har selv både hjerterstopper og kløverstopper. Ved å ta det stikket med ruter konge kan han nærmest sette seg å vente på beten i en av de andre fargene. Men han lå altså unna. Spillefører hadde sikkert planer om å ta enda en ruterfinesse på et tidspunkt. Han måtte imidlertid ha flere stikk enn i ruter så den andre ruterfinesen hastet det ikke med. Arthur spilte kløver konge og mer kløver. Idet knekten kom på lot han øst få beholde det stikket. Inne på kløver knekt spilte øst spar. Syd kom inn og testet kløveren, og joda, det var fire stikk å hente i den fargen! Nå hadde han elleve stikk (3-2-2-4=11), og flere sjanser for det tolvte. Han innkasserte det tredje sparstikket og A-K i hjerter. Hvis hjerter dame hadde falt ville han forlangt resten. Det gjorde den ikke, men tieren kom på så syds nier var blitt den nest største hjerteren. Så ble de to siste kløverstikken innkassert. Fra nord forsvant en ruter og hjerter knekt. Dette var situasjonen idet syds siste kløverstikk ble tatt:

På kløver 6 med avkast av hjerter knekt fra nord var øst skviset sønder og sammen. Om han blanker ruter konge får spillefører fortsatt et valg, men øst som nå kanskje begynte å få en kledelig rødfarge i fjeset satset på at vest hadde hjerter 9 og kastet damen! Arthur tok da for hjerter 9 og ruter ess i de to siste stikkene. Pluss 990 var verd 11 IMP da N/S spilte 4NT med elleve stikk ved det andre bordet.

Det blir kanskje en stund til russeren med det vanskelig navnet prøver seg på noe så lurt. Stikker han med ruter konge med det samme går denne slemmen bet, og da ville det blitt 11 IMP den andre veien - 22 IMP i sving.