Når man støtter makker vurderes om det i tillegg til antall honnørpoeng er grunn til å regne ekstra for fordeling, og hvis man har en kortfarge, for eksempel en singleton justeres håndens verdi opp. Det gjøres fordi støttehånden kan godt være mer verd enn de faktiske honnørpoengene vi først talte opp. Noen ganger blir det feil fordi kortfargen viste seg å ikke være verd noe.

I dette spillet oppvurderte noen nord sin hånd (mot syds åpning 1 spar) til en utgangsinvitt med 8 hp + en singelton. Det er litt tøft vurdert, men ikke helt urimelig spesielt om det hadde vært lagkamp. Det er imidlertid grunn til å være litt forsiktig med å regne fullt ut for en kortfarge hvis man ikke har mange trumf, men det er klart kortfargen kan være gullkantet da også.

Her var nords single hjerter verdiløs som stjeleverdi i den fargen siden syd satt med K-Q-J som er to stikik uansett. Syds 6HP i hjerter og nords justering for fordeling ble på en måte at makkerparet regnet dobbelt for verdiene sine i den fargen. Pga. dette ble de litt vel optimistiske og gjorde et slemforsøk før de bråbremset i 5 spar siden det manglet to ess. Slikt skjer, men det er alltid kjedelig å spille på femtrinnet i en majorfarge med fare for å gå en bet når en kunne stoppet i 4.

Mot 5 spar kommer kløver dame i utspill. Planlegg spillet.

Det første du gjør er å se på antall tapere de to hendene mot hverandre, og antall mulige tapere på den hånden du kaller hovedhånden, den hånden du forsøker å godspille. Her er det syd, og du har selvsagt ingen taper i trumf, en taper i hjerter og en taper i ruter. Hva med kløveren?

Der er det en taper, men du ser med det samme at en kløver kan senere kastes hos nord på godspilt hjerterstikk, så det er heller ingen kløvertaper. Altså regnes det som kun de to taperne i rødfargene. Men betyr kun to tapere at det er elleve stikk rett ned?

Nei.

Her har du en «mulig» kløvertaper på den hånden du ønsker å godspille (syd). Den må det gjøres noe med.

Da spillet forekom, i 4 spar ved mange bord, og i 5 spar ved enkelte bord var flere spilleførere for raske på labben og startet med å ta ut trumfen. Det er en typisk feil som ofte skjer når man har veldig fet og god trumffarge, det ser liksom så enkelt ut, og å ta ut trumfen med det samme er jo i mange spille riktig spilt. De glemte å stille seg det viktige spørsmål som alltid bør stilles før en går i gang å spille trumfkontrakt: «kan jeg ta ut trumfen nå med det samme, eller må jeg vente med det fordi jeg skal bruke trumfen til noe?». Svaret kan være «nei» på det spørsmålet hvis trumfen på den ene siden, ofte den korteste trumfhånden må brukes til å trumfe opp en eller flere mulige tapere. Slik så hele spillet ut:

Hvis syd hadde hatt tre små hjerter, eller esset tredje ville det vært enkelt for de fleste å se at syds små hjertere burde trumfes hos nord. I dette spillet ser alle at nords single hjerter ikke har noen verdi for å kunne trumfe hjerter, men den single hjerteren har en annen verdi. Den gjør at syds hjerter gir avkast hos nord  Fra nord skal jo kløver kastes på hjerter for å unngå kløvertaper, men det må uansett gjøres noe med syds (hovedhåndens) tredje kløver. Den må trumfes hos nord. Derfor må du vente litt med trumfen.

La oss si du tar to runder trumf og oppdager 3-1 sitsen. Da oppdager du kanskje at starten ble feil. Hvis trumfen hadde vært fordelt 2-2 ville spillefører sluppet fra denne feilen i starten fordi det ville uansett blitt igjen en trumf hos nord til å dekke opp en kløver etter uttrumfingen. Her går det imidlertid galt.

Etter kløver ut og to runder trumf ser det slik ut:

Hvis spillefører tar ut vest tredje trumf blir det ingen trumf igjen hos blindemann og det blir to røde tapere pluss en kløvertaper.

La oss si han etter to runder trumf spiller hjerter. Det er imidlertid for sent. Vest vinner med hjerter ess og spiller trumf som tar bort nords siste trumf, og det blir en bet i 5 spar.

Spillefører har råd til å ta en runde trumf, men han kan også spille hjerter i andre stikk. Vest vinner med hjerter ess og fortsetter med kløver. Nå har spillefører full kontroll. Det kastes en kløver hos nord på et hjerterstikk og syds tredje kløver trumfes. Han taper kun til hjerter ess og ett ruterstikk - elleve stikk.

I meldingene tenkte nok nord han hadde en stjeleverdi (hjerter), men det hadde han ikke. Det morsomme er at nords hånd likevel inneholdt en stjeleverdi, men det var i kløver hvor paret hadde 3-3 fordeling!

Det måtte ikke noe veldig spektakulært til for å vinne fem trekk her, men i en parturnering på BBO med ganske brukbart nivå var det flere som feilet. Ved alle bord ble det spilt sparutganger (4 eller 5), og resultatene så sånn ut:

+ 450 (11 stikk i 4S eller 5S) ga 68%

+ 420 (10 stikk i 4S) ga 25%

-    50 (en bet i 5S) ga 11%

Å få 68% er jammen bra betalt for å ta elleve stikk som nesten er toppstikk hvis man tenker seg litt om før det settes i gang med spilleføringen.

...forsvinner kanskje noen stikk (av motpartens)!

I mange kontrakter må det jobbes for stikkene, og det må kanskje etableres stikk som du kan få når du kommer inn igjen. Andre ganger har du en haug med stikk som kan innkasseres med det samme. Da kan det ofte være lurt å gjøre nettopp det for å sette press på motparten!

«Ta noen stikk så forsvinn det noen stikk» (av motparten sine) er et enkelt, men glimrende tips i mange kontrakter. Alle vet jo hvor ubehagelig det er når spillefører dundrer i vei med en lang farge og vi må som motspillere finne mange avkast. Det kan kanskje oppstå en skvis også, men det er like ofte at motspillerne rett og slett forsaker seg.

Når du mangler ett stikk for å få resten er det ikke lurt å bare si «dere får ett stikk til slutt», men heller følge tipset om å «ta noen stikk» for å se hva som skjer. Det er ikke over før det er over, og kanskje får du noen ganger alle de resterende stikkene!

Vi er i samme parturnering som spillet du kan lese om i det forrige innlegget her i bloggen. Og i parturnering betyr jo delkontraktene akkurat like mye i prosent som utganger og slemmer. Ett ekstra stikk kan godt være gullkantet!

Her besinnet vest seg og passet på 2 spar etter makkerens høyning, og det er nok fornuftig selv om vest hadde mye for sin innmelding. Men han vet jo at svareren (øst) burde ha vist en god-løft ved å melde motpartens farge (her 2 ruter) om han hadde maks for sin pass.

Nords utspill ble stukket av syds hjerter konge før syd også tok for hjerter ess og spilte en tredje runde av fargen som ble vunnet av damen, en behagelig start for spillefører. Trumfen blir angrepet. Syd stakk østs spar knekt med esset og spilte en liten ruter. Hva nå?

Du tror kanskje syd har ruter konge siden han åpnet meldingene?

Det kan hende, men det er langt fra sikkert, for syd har allerede vist 7HP i hjerter og 4 i spar. Det er absolutt plass for ruter konge hos nord, og det er en annen mulighet her, at vests lille ruter kan kastes på kløver hvis den fargen sitter snilt. At syd spiller unna ruter konge mot det bordet (øst) er kanskje mulig, men ikke så sannsynlig da det egentlig er å forære spillefører ett stikk. Kanskje er det en såkalt «gresk gave»?

Og det var det da spillet forekom hvor hele sitsen så slik ut:

Noen lot ruteren gå til nords konge, og da ble det (bare) ni stikk. Andre gikk opp med ruter ess i håp om å bli kvitt rutertaperen på kløver senere. Men den fargen sitter jo 4-2, sier du?

Inne på ruter ess har spillefører resten av stikkene minus ett. I sånne situasjoner er det ofte helt gratis å ta noen stikk, eller i dette tilfellet ta alle trumfstikkene før kløveren prøves. Kanskje «forsvinn det noen stikk»?

Det kan skje ved at motparten forsaker seg, men av og til oppstår det en skvis ganske automatisk, også for spilleførere som kanskje ikke er så bevandret i skvisens mysterier.

La oss si spillet går slik:

Tre ganger hjerter ut til damen. Trumf til syds ess, ruter tilbake til esset. Så tar spillefører resten av trumfene sine før han forsøker kløveren. Idet den siste trumfen spilles ser det slik ut:

På spar 8 fra vest er nord «toast», skviset sønder og sammen i kløver-ruter. Det eneste spillefører behøver å gjøre er å følge med på om ruter konge blir kastet. Skjer det kastes en kløver fra øst og det er igjen tre kløverstikk og ruter dame som står. Hvis nord kaster ikke kaster ruter konge må han kaste en kløver, og da forsvinner den nå verdiløse ruterdamen fra øst før spillefører prøver kløveren. Den gir fire stikk, for på det tispunktet sitter den 3-2!

Å «ta noen stikk så kanskje forsvinn det noen stikk» er helt gratis i en sånn situasjon. Om kløveren sitter 3-3 fra start så sitter den 3-3 til slutt også!

Jada, det var et litt svakt motspill. Syd må imidlertid skifte til ruter i andre eller tredje stikk for at forsvaret skal kunne sikre at de holder kontrakten på ni stikk. Da godspilles nords konge før trumfesset er slått vekk og forsvaret får fatt i fire stikk.

Å vinne +140 i sparkontrakt ga omtrent middels. De som ved litt hjelp fra syd fikk sjansen til å vinne ti stikk og grep den sjansen fikk nesten 90% score for +170!

Mandag 3.8. starter Norsk Bridgefestival på Lillehammer. Programmet for årets festival er revidert på grunn av de spesielle omstendighetene i år. Det blir mye lagbridge. Noen liker det, andre kunne tenkt seg flere parturneringer. Men alle bør være veldig glade for at det i det hele tatt blir festival i år!

Først mot slutten av uken blir det parturnering med NM for mixpar, en morsom og populær turnering. Men aller først er det Patton som faktisk er enda mer intenst enn vanlig parturnering. I mellom Patton og mixen er det de vanlige lagturneringene NM monrad Lag og NM for mixlag. Hele programmet finner du her.

Hva er «DEN BESTE BRIDGEN», par eller lag?

Forleden da jeg satt og spilte en parturnering spurte en brukbar spiller meg fom jeg er enig i at lagturnering er bedre og edlere bridge enn parturnering.

Det er mange som mener lagbridge (IMP beregning) på en måte er mer «edel» bridge. Jeg er uenig.

Jeg liker begge former, men mener parturnering kanskje er undervurdert av de som liker lag best. I par er det veldig mye bridge i nesten alle spill. 

Lagbridge er riktignok en fin turneringsform og setter krav til både spilletekning, meldevurderinger og system. Store spill som utganger og slemmer betyr relativt sett mye mer i lag- enn i parturnering. I lagkamp gjelder det derfor ekstra mye å kunne melde godt, men selvsagt må det spilles bra og. I lag er det imidlertid mange spill som er ganske uinteressante for sluttresultatet. Det kan dreie seg kun om ett mulig overstikk osv. som ofte ikke har så stor betydning når IMPene skal telles opp.

I parturnering teller alle spill like mye. Det deles ut fra 0 til 100% også om det er kun en liten delkontrakt. Å få ett ekstra overstikk i 2 ruter kan i parbridge være mer verdifullt enn å melde og klare 7 grand hvis det viser seg at storeslemmen var temmelig opplagt å melde. Derfor blir parbridge veldig intenst og krever ekstra mye av spillerne både i spilleføringer og motspill.

De beste "kortspillerne" har en fordel i parturnering. På den annen side kan parturnering være nokså tilfeldig. Man er ganske avhengig av hva motparten finner på. Å finne den berømte «glien» kan være like verdifullt som godt system og gode bridgeferdigheter. I det lange løp er det likevel de som greier å få fatt i mange (ekstra) stikk som gjør det best i par.

Mange spiller omtrent likt både i par og lag og tenker ikke så mye på hva slags turneringsform det er. Til syvende sist handler det om å melde og spille godt. Det kan likevel være grunn til å ha i bakhodet hva slags turneringsform man spiller.

Det er imidlertid klart at i lag (og IMP-turneringer) er det veldig viktig å sikre seg det store scorene. Mange små-IMP kan dog bli verdifulle i lagkamp også, spesielt i korte kamper. Men store scorer monner mer i IMP-regnskapet. En litt hardere meldestil for å finne utganger har noe for seg, men det må være en viss balanse i det. Går man til stadighet bet i for hardmeldte utganger kan det blir elendige lister. Når det spilles lag lønner det seg å spille safe og ikke risikere noe for å fa fatt i overstikk.

I den kommende bridgefestivalen starter det med PATTON, en turneringsform som jeg liker veldig godt. Den stiller store krav til spillerne i alle spillets faser og har en blanding av elementene som er viktigst både i par og lag. Å få produsert ekstra stikk er kjempeviktig, men man må også få med seg de stores scorene. Det er fordi beregningsmetoden i PATTON tar hensyn til begge deler.

PATTON spilles som lag på vanlige måte ved at lagets to par sitter N/S og Ø/V ved de to bordene. Resultatene blir sammenlignet kun mot det andre laget. I PATTON beregnes kampresultatet i vinnerpoeng (VP) med bakgrunn i to faktorer som til sammen gir et VP-resultat som i vanlig lagkamp, fra 10-10 VP til 20-0 VP. Det er en beregning i forhold til såkalt Board-a-Match (BAM) som er veldig enkelt å regne ut. Spillresultatene ved de to bordene sammenlignes, og er de helt like blir det 1-1. Hvis det ene lagets resultat er bedre er det 2-0 uansett hvor stor margin det dreier seg om. Med andre ord, hvis lag A har +110 N/S, og lag B har +100 er det 2-0 til lag A. Dette gir en meget intens bridge hvor man må være veldig nøyaktige i samtlige spill.

BAM er en morsomt og krevende, men turneringsformen har ikke blitt benyttet mye i Norge. Andre steder spilles mer BAM, for eksempel i USA. I det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals) er BAM turneringsformen som brukes i de fleste turneringene, bla. det prestisjetunge mesterskapet REISINGER.

BAM teller imidlertid ikke for all vinnerpoengene i PATTON, men BAM-delen utgjør (så vidt jeg vet) 60% av kampresultatet. Forskjellen i lagenes totalscore utgjør resten. Altså må spillerne også sikre seg store scorer. Det må meldes godt for eventuelt finne slemmer, og safespilling kan godt være riktig for å sikre seg for eksempel en utgang. En kan ikke hele tiden gamble på overstikk og slikt for å vinne BAM-poengene, for går gamblingen galt tapes for mye i totalscoren. PATTON inneholder med andre ord alt  og er super turneringsform slik jeg ser det.

Av en eller annen grunn har PATTON-turneringen under festivalen på mange vis vært å betrakte som en slags sideturnering når man ikke er med i en av de «viktige» turneringene. Jeg synes statusen for PATTON skulle vært høyere, for det er turneringsformen som kanskje krever mest av spillerne.

Lykke til på Lillehammer, både i PATTON og resten av uka!