Når man støtter makker vurderes om det i tillegg til antall honnørpoeng er grunn til å regne ekstra for fordeling, og hvis man har en kortfarge, for eksempel en singleton justeres håndens verdi opp. Det gjøres fordi støttehånden kan godt være mer verd enn de faktiske honnørpoengene vi først talte opp. Noen ganger blir det feil fordi kortfargen viste seg å ikke være verd noe.

I dette spillet oppvurderte noen nord sin hånd (mot syds åpning 1 spar) til en utgangsinvitt med 8 hp + en singelton. Det er litt tøft vurdert, men ikke helt urimelig spesielt om det hadde vært lagkamp. Det er imidlertid grunn til å være litt forsiktig med å regne fullt ut for en kortfarge hvis man ikke har mange trumf, men det er klart kortfargen kan være gullkantet da også.

Her var nords single hjerter verdiløs som stjeleverdi i den fargen siden syd satt med K-Q-J som er to stikik uansett. Syds 6HP i hjerter og nords justering for fordeling ble på en måte at makkerparet regnet dobbelt for verdiene sine i den fargen. Pga. dette ble de litt vel optimistiske og gjorde et slemforsøk før de bråbremset i 5 spar siden det manglet to ess. Slikt skjer, men det er alltid kjedelig å spille på femtrinnet i en majorfarge med fare for å gå en bet når en kunne stoppet i 4.

Mot 5 spar kommer kløver dame i utspill. Planlegg spillet.

Det første du gjør er å se på antall tapere de to hendene mot hverandre, og antall mulige tapere på den hånden du kaller hovedhånden, den hånden du forsøker å godspille. Her er det syd, og du har selvsagt ingen taper i trumf, en taper i hjerter og en taper i ruter. Hva med kløveren?

Der er det en taper, men du ser med det samme at en kløver kan senere kastes hos nord på godspilt hjerterstikk, så det er heller ingen kløvertaper. Altså regnes det som kun de to taperne i rødfargene. Men betyr kun to tapere at det er elleve stikk rett ned?

Nei.

Her har du en «mulig» kløvertaper på den hånden du ønsker å godspille (syd). Den må det gjøres noe med.

Da spillet forekom, i 4 spar ved mange bord, og i 5 spar ved enkelte bord var flere spilleførere for raske på labben og startet med å ta ut trumfen. Det er en typisk feil som ofte skjer når man har veldig fet og god trumffarge, det ser liksom så enkelt ut, og å ta ut trumfen med det samme er jo i mange spille riktig spilt. De glemte å stille seg det viktige spørsmål som alltid bør stilles før en går i gang å spille trumfkontrakt: «kan jeg ta ut trumfen nå med det samme, eller må jeg vente med det fordi jeg skal bruke trumfen til noe?». Svaret kan være «nei» på det spørsmålet hvis trumfen på den ene siden, ofte den korteste trumfhånden må brukes til å trumfe opp en eller flere mulige tapere. Slik så hele spillet ut:

Hvis syd hadde hatt tre små hjerter, eller esset tredje ville det vært enkelt for de fleste å se at syds små hjertere burde trumfes hos nord. I dette spillet ser alle at nords single hjerter ikke har noen verdi for å kunne trumfe hjerter, men den single hjerteren har en annen verdi. Den gjør at syds hjerter gir avkast hos nord  Fra nord skal jo kløver kastes på hjerter for å unngå kløvertaper, men det må uansett gjøres noe med syds (hovedhåndens) tredje kløver. Den må trumfes hos nord. Derfor må du vente litt med trumfen.

La oss si du tar to runder trumf og oppdager 3-1 sitsen. Da oppdager du kanskje at starten ble feil. Hvis trumfen hadde vært fordelt 2-2 ville spillefører sluppet fra denne feilen i starten fordi det ville uansett blitt igjen en trumf hos nord til å dekke opp en kløver etter uttrumfingen. Her går det imidlertid galt.

Etter kløver ut og to runder trumf ser det slik ut:

Hvis spillefører tar ut vest tredje trumf blir det ingen trumf igjen hos blindemann og det blir to røde tapere pluss en kløvertaper.

La oss si han etter to runder trumf spiller hjerter. Det er imidlertid for sent. Vest vinner med hjerter ess og spiller trumf som tar bort nords siste trumf, og det blir en bet i 5 spar.

Spillefører har råd til å ta en runde trumf, men han kan også spille hjerter i andre stikk. Vest vinner med hjerter ess og fortsetter med kløver. Nå har spillefører full kontroll. Det kastes en kløver hos nord på et hjerterstikk og syds tredje kløver trumfes. Han taper kun til hjerter ess og ett ruterstikk - elleve stikk.

I meldingene tenkte nok nord han hadde en stjeleverdi (hjerter), men det hadde han ikke. Det morsomme er at nords hånd likevel inneholdt en stjeleverdi, men det var i kløver hvor paret hadde 3-3 fordeling!

Det måtte ikke noe veldig spektakulært til for å vinne fem trekk her, men i en parturnering på BBO med ganske brukbart nivå var det flere som feilet. Ved alle bord ble det spilt sparutganger (4 eller 5), og resultatene så sånn ut:

+ 450 (11 stikk i 4S eller 5S) ga 68%

+ 420 (10 stikk i 4S) ga 25%

-    50 (en bet i 5S) ga 11%

Å få 68% er jammen bra betalt for å ta elleve stikk som nesten er toppstikk hvis man tenker seg litt om før det settes i gang med spilleføringen.

...forsvinner kanskje noen stikk (av motpartens)!

I mange kontrakter må det jobbes for stikkene, og det må kanskje etableres stikk som du kan få når du kommer inn igjen. Andre ganger har du en haug med stikk som kan innkasseres med det samme. Da kan det ofte være lurt å gjøre nettopp det for å sette press på motparten!

«Ta noen stikk så forsvinn det noen stikk» (av motparten sine) er et enkelt, men glimrende tips i mange kontrakter. Alle vet jo hvor ubehagelig det er når spillefører dundrer i vei med en lang farge og vi må som motspillere finne mange avkast. Det kan kanskje oppstå en skvis også, men det er like ofte at motspillerne rett og slett forsaker seg.

Når du mangler ett stikk for å få resten er det ikke lurt å bare si «dere får ett stikk til slutt», men heller følge tipset om å «ta noen stikk» for å se hva som skjer. Det er ikke over før det er over, og kanskje får du noen ganger alle de resterende stikkene!

Vi er i samme parturnering som spillet du kan lese om i det forrige innlegget her i bloggen. Og i parturnering betyr jo delkontraktene akkurat like mye i prosent som utganger og slemmer. Ett ekstra stikk kan godt være gullkantet!

Her besinnet vest seg og passet på 2 spar etter makkerens høyning, og det er nok fornuftig selv om vest hadde mye for sin innmelding. Men han vet jo at svareren (øst) burde ha vist en god-løft ved å melde motpartens farge (her 2 ruter) om han hadde maks for sin pass.

Nords utspill ble stukket av syds hjerter konge før syd også tok for hjerter ess og spilte en tredje runde av fargen som ble vunnet av damen, en behagelig start for spillefører. Trumfen blir angrepet. Syd stakk østs spar knekt med esset og spilte en liten ruter. Hva nå?

Du tror kanskje syd har ruter konge siden han åpnet meldingene?

Det kan hende, men det er langt fra sikkert, for syd har allerede vist 7HP i hjerter og 4 i spar. Det er absolutt plass for ruter konge hos nord, og det er en annen mulighet her, at vests lille ruter kan kastes på kløver hvis den fargen sitter snilt. At syd spiller unna ruter konge mot det bordet (øst) er kanskje mulig, men ikke så sannsynlig da det egentlig er å forære spillefører ett stikk. Kanskje er det en såkalt «gresk gave»?

Og det var det da spillet forekom hvor hele sitsen så slik ut:

Noen lot ruteren gå til nords konge, og da ble det (bare) ni stikk. Andre gikk opp med ruter ess i håp om å bli kvitt rutertaperen på kløver senere. Men den fargen sitter jo 4-2, sier du?

Inne på ruter ess har spillefører resten av stikkene minus ett. I sånne situasjoner er det ofte helt gratis å ta noen stikk, eller i dette tilfellet ta alle trumfstikkene før kløveren prøves. Kanskje «forsvinn det noen stikk»?

Det kan skje ved at motparten forsaker seg, men av og til oppstår det en skvis ganske automatisk, også for spilleførere som kanskje ikke er så bevandret i skvisens mysterier.

La oss si spillet går slik:

Tre ganger hjerter ut til damen. Trumf til syds ess, ruter tilbake til esset. Så tar spillefører resten av trumfene sine før han forsøker kløveren. Idet den siste trumfen spilles ser det slik ut:

På spar 8 fra vest er nord «toast», skviset sønder og sammen i kløver-ruter. Det eneste spillefører behøver å gjøre er å følge med på om ruter konge blir kastet. Skjer det kastes en kløver fra øst og det er igjen tre kløverstikk og ruter dame som står. Hvis nord kaster ikke kaster ruter konge må han kaste en kløver, og da forsvinner den nå verdiløse ruterdamen fra øst før spillefører prøver kløveren. Den gir fire stikk, for på det tispunktet sitter den 3-2!

Å «ta noen stikk så kanskje forsvinn det noen stikk» er helt gratis i en sånn situasjon. Om kløveren sitter 3-3 fra start så sitter den 3-3 til slutt også!

Jada, det var et litt svakt motspill. Syd må imidlertid skifte til ruter i andre eller tredje stikk for at forsvaret skal kunne sikre at de holder kontrakten på ni stikk. Da godspilles nords konge før trumfesset er slått vekk og forsvaret får fatt i fire stikk.

Å vinne +140 i sparkontrakt ga omtrent middels. De som ved litt hjelp fra syd fikk sjansen til å vinne ti stikk og grep den sjansen fikk nesten 90% score for +170!

Noen ganger ser det nokså uforståelig ut at kompetente motspiller har latt en kontrakt bli vunnet selv om den ser håpløs ut. Det er som oftest en brukbar forklaring. Jeg fant et slikt spill fra finalen i ALT MIX II som ble spilt på BBO før helgen. Etter et blikk på spillet måtte jeg spørre meg selv: hvordan kunne det skje?

Sett deg på østs plass og tenk gjennom hvilke kort du legger i starten av motspillet. La oss si du spiller med ganske standard norsk signalsystem, lavt som styrke og norsk fordeling.

NORD (blindemann)

Du sitter altså øst og ser disse meldingene:

Syds 1 kløver var "Polsk", enten sterk kunstig kløver eller en vanlig kløveråpning (typisk en 12-14 NT). Syd viste deretter en sterk hånd skikkelig lang og god sparfarge.

Makker på vests plass spiller ut kløver ess (ess fra AK). Hva legger du i første stikk?

Den østspilleren som var på laget som tapte finalen la kløver 10, og syd fulgte med syveren. I neste stikk kom kløver konge fra vest, og nå måtte øst følge med nieren mens syd kom på med knekten.

Jeg er ikke sikker på Ø/V sine avtaler, mange bruker mye mer fordelingsbasert enn de fleste er vant med i Norge. Det som er helt klart er at det ble krøll for dem.

Etter norsk stil for signalisering hadde øst lagt svakhet i kløver ved å følge på slik (tieren fulgt av nieren). I tredje stikk skiftet vest til hjerter som var fullstendig feil sånn som hele spillet så ut:

Hvordan kunne dette skje? Hvorfor skiftet vest til hjerter i tredje stikk?

Vest må ha vært redd for at syd hadde ruter ess. I så fall kunne det haste med å få tatt ett, kanskje to hjerterstikk.

Slik det var ble utgangen vunnet enkelt ved at spillefører fikk tatt hjerterfinessen. Hun la hjerter knekt på skiftet til hjerter 7, og øst dekket med kongen. For sikkerhets skyld kastet vest unna en hjerter senere, og med fire hjerterstikk til spillefører ble det hele elleve stikk i en utgang som bør gå en bet. Overstikket spilte imidlertid ingen rolle for utfallet av kampen.

Vunnet utgang med ett overstikk (+450) ga 11 IMP da det ble en bet i 4 spar ved det andre bordet. Der tok forsvaret tre kløverstikk med det samme før de satte seg ned for å vente på hjerterstikket (ved det bordet la øst kløver 9 på det utspilte kløver ess). Dette ga altså 11 IMP til turneringens vinnerlag i stedet for uavgjort spill om det hadde blitt bet ved begge bord. Vinnermarginen i kampen var 10,1 IMP!

Det handler vel litt om avtaler og sånn dette, men min konklusjon er at om det spilles med lavt som styrke bør øst med den litt ekle kløverbeholdningen (ekkel for lavt som styrke) følge på med nieren i første stikk. Det er ofte sånn at vest likevel tar for den andre honnøren, og idet tieren kommer fra øst i andre stikk har han faktisk lagt styrke, lavt etterfulgt av et høyere kort, eller om du vil "lav"-høy. Husk at det ikke størrelsen på kortet som legges som avgjør om det er styrke eller svakhet, men rekkefølgen kortene legges. Et ganske høyt kort kan godt være makkers laveste!