At den uheldige engerdølen kunne være nådeløs ovenfor sine makkere var en kjent sak. Stikkende kommentarer og øyne som himler; ja, herkseteknikkene var mange. Men den uheldige engerdøl kunne også være nådeløs ovenfor seg selv. Åja, det manglet ikke på ukvemsord og selvskadende oppførsel når han så at en mulighet gikk tapt:

Meldeforløpet hadde ledet ham til 3 kl i syd, og vest spilte ut hjerterdame. Øst slukte denne med esset, spilte ny hjerterhonnør før øst tredje gang dro i vei med en liten hjerter.
Nå var det flere varianter å velge mellom. Vår helt kunne saktens spille øst for kløverknekt og stjele med 10'eren. Samtidig var han glad for at han enda ikke var angrepet i spar, og valgte derfor heller å trumfe høyt. Så gikk en trumf til kongen og en trumf tilbake til esset. Når knekten da kom opp kunne han fornøyd også ta for kløver-10. Så langt gikk dette strålende!
Nå kom angrepet i ruter, med ruter-dame fra hånda mot bordet. Denne vant, men øst stakk neste ruterkutt med kongen. Hjerterknekt kom opp igjen til stjeling på hånda, og situasjonen var blitt denne:

Den uheldige engerdølen hadde senket skuldrene, det var ingenting nå som hindret ham fra en enkel claim av de resterende stikkene. Tankene gikk derfor over til våravslutningen. I år kom jo den kvelden før 1. mai, og da gikk det da kanskje an å ta seg en liten ekstra knert, slik i solidaritetens ånd?
Mens han sysler med småprat rundt bordet spiller han ruter-4 mot esset i bordet. "Ånei! I svarteste, grønneste, hva gjorde jeg nå?!!!"
Ja, det var ikke kontrakta som i sto i fare, men opp i alt pratet hadde han helt glemt å innkassere en ekstra premie av makker ved å score siste stikk på ruter-7. Det var jo ingen vei tilbake nå, de siste stikkene MÅTTE komme på sparess og en liten trumf.
Den uheldige engerdølen var nådeløs mot seg selv når han lot disse mulighetene fare og noterte ganske greit en bet i kontrakta til tross for at den visseligen gikk med ett overstikk...