I Austin, Texas har de kommet frem til KO kampene i SOLOWAY TEAMS. Round of 32 startet søndag (søndag kveld norsk tid). Så nå er det vinn eller forsvinn i den turnerinen. 

Lag ROSENTHAL med Brogeland-Bakke ble nr. 3 i kvalifiseringen, nokså nære toppen. Seedingen for spill i KO-kampene baserte seg i 75% resultatene i kvalifiseringen, og 25% forhåndsseeding. Lag ROSENTHAL er førsteseedet. 

Også lag LEVINSON med Kvangraven-Brekka, og lag LEVIN med Helness-Helgemo er med videre i turneringen. 

Ganske bra oppdatering av resultatene fra KO-kampene finner du på Bridgewinners, her.

Hvis både Brogeland-Bakke og Kvangraven-Brekka sine lag vinner sin første kamp blir det "norsk" møte mellom lagene deres i Round of 16.

Det er som tidligere nevnt vanskelig å finne mye informasjon om spill og slikt så langt i FALL NATS. De norske spillerne jeg er i kontakt med der borte er medgjørlige med informasjon, men de er også travelt opptatt med spilling. Mens vi venter på flere interessante spill tar vi med dette fra kvalifiseringskampen hvor Nils Kåre Kvangraven og Geir Brekka sitt lag møtte det amerikanske damelandslaget.

Ganske hardt av de amerikanske damene, men utgangen har sjanser. Og motspillet måtte være nøyaktig om ikke en dyktig spillefører skal få tak i ti stikk. 

Hjerteutspill beter 4 spar enkelt, men etter meldingene var det naturlig å starte med kløver ess fulgt av ny kløver som gikk til knekt, dame og stjeling. Nå spilte syd trumf konge som fikk beholde stikket. Det var et viktig motspillstrekk, for hvis vest vinner med trumfesset med en gang kan kontrakten vinnes.

La oss si vest stikker med trumfesset og spiller hjerter. Da vinnes med kongen, så spar til damen, ruter til tieren, kløver til stjeling og tre runder ruter med avkast av hjerter hos nord. Det hjelper ikke vest å trumfe i fjerde ruterrunde da har spillefører nok trumf og kontroll.

Så etter ruterstikkene spilles hjerter til esset og enda en kløver til stjeling. Vest kan stjele med spar knekt når det måtte passe, men kontrakten vinnes på en reverse dummy variant hvor det er blindemann som blir hovedhånden.

Men fordi spar konge fikk vinne stikk i første trumfrunde ble muligheten for å ta to runder trumf tatt vekk, og østs andre trumf ble en trussel.

Spillefører prøvde sitt beste ved å spille liten spar, men da kunne vest ta for spar knekt og spar ess. Dermed kunne det ikke trumfes mer enn to kløver hos syd, og det endte med en bet.

Undertegnede så frem til en bridgefri helg, selv om det i helgen spilles sluttspill i en av de store turneringene her i New Zealand, Interprovincial Teams. Det er litt sammenlignbart med seriemesterskapet i Norge, lagene representerer hver sin sone (7 soner), men her nede er det strengere med hensyn til hvor du bor. Så makker og jeg kunne ikke stille i kvalifiseringen fordi han har flyttet til en annen sone. Fruen derimot, Faith Tislevoll stilte i kvaliken med NZ bridge sin Grand Old Lady, Jan Cormack som er over 80 år. De kom seg med på Auckland sitt damelag, og derfor blir det til at jeg følger med på bridge hele helgen likevel.

Jan som var en toppspiller i åpen klasse i mange år er en nokså spesiell gammel dame, en morsom og interessant karakter, veldig sta, men fortsatt en god bridgespiller selv om hun nok naturlig nok var bedre før. Så vidt jeg vet har hun spilt i internasjonale mesterskap i mer enn 50 år, og en gang vant hun visstnok en medalje i VM damepar. I dette spillet viste hun at gamle kunster ikke er glemt:

(Giver vest, alle i sonen)

Jan var i 4 spar som syd. Vest spilte ut en liten hjerter til esset. To runder trumf ble fulgt av den andre hjerterhonnøren, så hjerter til stjeling og kløver dame. Nå lå vest unna. Det ville vært litt bedre motspill å stikke og fri seg med kløver, men det kan gå bra for spillefører likevel.

Kløver konge i neste stikk ble stukket av vest som spilte mer kløver til tieren, knekten og stjeling. Cormack spilte seg nå over til nord i trumf, og dette var igjen:

Vest var ferdig, for nå fulgte liten ruter til nieren og vest sin tier. Hun måtte gi syd for ruter konge. Om vest hadde hatt en kløver eller hjerter til ville det ikke hjulpet forsvaret, for kløver/hjerter derfra ville vært til dobbeltrenons som ville gitt stjeling på den ene siden og ruteravkast fra den andre.

Det ble altså kun to rutertapere og en kløvertaper, +620 som Jan Cormack helt sikkert ville notert på samme måte i 1970.