Mens de fleste var over på parturneringsspilling i Austin, Texas var det onsdag slutt for Helgemo-Helness (LEVINE) sitt lag da de tapte semifinalen mot lag PALMA i lagturneringen SOLOWAY KO TEAMS. Det ble en jevn kamp.

Jeg spiller selv turnering fra torsdag til søndag og har ikke fått fulgt så godt med. Men mitt inntrykk var at laget med de to norske var uheldig i denne kampen, det kunne godt vippet motsatt vei. Marginen til slutt var 25 IMP )merk deg den) som ikke er mye i en 60 spills kamp.

Vi fortalte i forrige innlegg en veldig heldig lilleslem (6 RU) som ble vunnet av lag PALMA. Senere i kampen kom dette spillet, her med PALMA sitt par N/S:

De samme to som var heldige da de meldte en knallhard slem tidligere i kampen stoppet i dette tilfellet i utgangen 4 spar. 

Ville du likt å spille utgang, eller synes du det er en god slem?

En hjertertaper går på kløver ess. Den andre hjertertaperen blir det normalt vanskelig å bli kvitt. Så spar og ruter må ordne seg uten taper. Noen sa (på BBO) at begge fargene må sitte 3-2. Det er bare vrøvl. La oss si det kommer hjerter ut til esset. Kløver ess gir hjerteravkast. Nå spilles spar til esset og spar til damen. Hvis øst har knekten fjerde blir det bet. Men om vest har trumfknekten fjerde fiskes den opp (markert finesse etter to runder trumf), og da må ruteren sitte 3-2. Men om trumfen sitter 3-2 er det en sjanse slev med 4-1. Da stoppes uttrumfingen etter to runder. Så to store ruter. Hvis fargen sitter 3-2 tas den siste trumfen ut og resten står foruten det hjerterstikket de må få. Men om ruter sitter 4-1 har du med denne spilleføringen fortsatt en sjanse. Han som har singel ruter kan ha startet med dobbel trumf. Så han med fire ruter kan altså ha den uteværende trumfen og følge farge i ruter idet en tredje ruter tas, og en fjerde runde ruter trumfes med syds siste spar. Så kløver til stjeling, ut med den siste trumfen og ruterkvisten står. Så det er muligheter med 4-1 sits enten i trumf eller og i ruter. Det er riktignok en nokså hardmeldt slem hvis man prøver den, men sjanserik.

PALMA stoppet altså i utgang. Helgemo-Helness sine lagkamerater Levine-Wold meldte slem, men det  var uheldig denne gangen:

6 spar står med åpne kort, men da må det tas en finesse over østs spar knekt. Det er på ingen måte å spille med oddsen. Spillefører spilte korrekt, og gikk bet. Siden dette var en soneslem kostet spillet 13 IMP. Hvis slemmen hadde stått ville det blitt 13 IMP andre veien. Ja, så små marginer er det, 26 IMP i sving. Og du husker vel marginen LEVINE tapte med...?

BLUE RIBBON PAIRS er godt i gang og det har blitt spilt en dag kvalifisering og en dag semifinale. Både Kvangraven-Brekka og Brogeland-Bakke kvalifiserte seg for finalen (36 par) som skal spilles torsdag (starter torsdag kveld norsk tid). I neste innelgg skal du få en morsom historie fra den turneringen, fortalt av Nils Kåre Kvangraven.

Undertegnede så frem til en bridgefri helg, selv om det i helgen spilles sluttspill i en av de store turneringene her i New Zealand, Interprovincial Teams. Det er litt sammenlignbart med seriemesterskapet i Norge, lagene representerer hver sin sone (7 soner), men her nede er det strengere med hensyn til hvor du bor. Så makker og jeg kunne ikke stille i kvalifiseringen fordi han har flyttet til en annen sone. Fruen derimot, Faith Tislevoll stilte i kvaliken med NZ bridge sin Grand Old Lady, Jan Cormack som er over 80 år. De kom seg med på Auckland sitt damelag, og derfor blir det til at jeg følger med på bridge hele helgen likevel.

Jan som var en toppspiller i åpen klasse i mange år er en nokså spesiell gammel dame, en morsom og interessant karakter, veldig sta, men fortsatt en god bridgespiller selv om hun nok naturlig nok var bedre før. Så vidt jeg vet har hun spilt i internasjonale mesterskap i mer enn 50 år, og en gang vant hun visstnok en medalje i VM damepar. I dette spillet viste hun at gamle kunster ikke er glemt:

(Giver vest, alle i sonen)

Jan var i 4 spar som syd. Vest spilte ut en liten hjerter til esset. To runder trumf ble fulgt av den andre hjerterhonnøren, så hjerter til stjeling og kløver dame. Nå lå vest unna. Det ville vært litt bedre motspill å stikke og fri seg med kløver, men det kan gå bra for spillefører likevel.

Kløver konge i neste stikk ble stukket av vest som spilte mer kløver til tieren, knekten og stjeling. Cormack spilte seg nå over til nord i trumf, og dette var igjen:

Vest var ferdig, for nå fulgte liten ruter til nieren og vest sin tier. Hun måtte gi syd for ruter konge. Om vest hadde hatt en kløver eller hjerter til ville det ikke hjulpet forsvaret, for kløver/hjerter derfra ville vært til dobbeltrenons som ville gitt stjeling på den ene siden og ruteravkast fra den andre.

Det ble altså kun to rutertapere og en kløvertaper, +620 som Jan Cormack helt sikkert ville notert på samme måte i 1970.

De siste dagene har det blitt spilt kvalik og semifinale i BLUE RIBBON PAIRS i US FALL NATIONALS. De to norske parene Kvangraven-Brekka og Brogeland-Bakke har begge kommet seg til finalen som består av 36 par. Resutlatene finner du her.

Kvangraven er jo en erfaren bridgeskribent, og i morges fikk jeg et LESERBREV med en morsom historie fra semifinalen. Det får du her.

________________________________________ 

NILS KÅRE KVANGRAVEN:

I Semifinalen i Blue Ribbon Pairs måtte vi ha en god siste sesjon for å avansere til finale. Vi var heldige og satt i god flyt. Dette spillet var nok det jeg vil huske best, en litt vill melding ga en riktig så god historie. Foranledningen var at vi hadde møtte samme makkerpar i kvalifiseringsrunden dagen før. Da lot vi motparten spille 2 NT redoblet for 10 stikk. Et spill som ga god latter rundt bordet, heldigvis er det bare en bunn i parturnering. Da vi satte oss ved bordet blunket jeg til den dyktige irske toppspilleren Tom Hanlon «no redouble today Tom» han repliserte «no redouble» med et smil. Hanlon er for øvrig en meget hyggelig spiller, dessverre pleier han å gå fra bordet med noen gode spill etter våre møter, men denne dagen var det duket for en aldri så liten revansj.

Min redobling var ikke noe lur, det er bedre å si pass fulgt av opplysende dobling hvis vest tar ut østs dobling. Men slik ble det, det ble en ekstra nerve i spilleføringen.

Tom Hanlon startet motspillet med spar 9, knekt, dame og 2. Irene Baroni fant nå eneste beitende motspill da hun vridde hjerter knekt, konge, 3 og 7. En liten ruter ble spilt fra hånden, Hanlon fortsatte det fine motspillet da han gikk opp på kongen og fortsatte med hjerter dame som jeg lot beholde stikket. Nå var motspillet ved et veiskille. Tom Hanlon tenkte ikke nok igjennom posisjonen da han, ganske naturlig, spilte spar til 7, 10 og stjeling. Jeg tok for ruter ess og posisjonen var blitt denne:

Ny ruter fulgte fra hånden, hva skulle vest gjøre? Hvis han stjeler har han to muligheter Hjerter går opp i finesse, nå tar jeg ut trumfen og spiller ruter for resten av stikkene. Kløver går til konge og ess. Nå kan jeg spille hjerter ess og ny hjerter. Vest må spille kløver tilbake til min dame og ruter til blindemann sikrer hjemgang. Derfor kastet Hanlon en kløver. Men det ble ikke mye bedre. Nå kunne jeg vinne med ruter dame, spille kløver til dame, kløver ess og ny kløver. Øst kom inn i følgende posisjon:

Øst spilte spar ess, men nå kunne jeg kaste ruter 5. Vest måtte trumfe makkers stikk og spille tilbake fra 10 6 i trumf til min Ess 9 kombinasjon for hjemgang.

Ps. Hanlon kunne beitet kontrakten ved å vri kløver (eller ruter) etter hjerter dame. På den måten beholder han et frikort og ødelegger mitt tempo til å korte meg samtidig som jeg setter opp trussel med 2 inntak hos nord i ruter.

"Bridge at the Edge" er tittelen på boken Boye Brogeland ga ut for noen år siden. Det handler en del om en modig melde- og spillestil, om å ikke være redd for å gjøre andre ting enn de de fleste gjør hvis man tror på det. En sånn stil skaper selvsagt sving. Og det kan gå galt noen ganger, det må man være forberedt på. En spillestil hvor man tyner ut alt i meldingene kan godt bli kostbar hvis man ikke finner gode spilleføringer.

Vi tar med et spill fra en lagturnering denne helgen, et eksempel på å være i en kontrakt som ingen andre er i. Her var stort sett hele feltet i utgang, men ved et bord meldte Ø/V storeslem! Det ambisiøse paret regnes som et av de beste parene i turneringen, farlig å møte, de kan knuse hvem som helst. Men av og til faller de for eget grep med en stil litt for mye på grensen, eller kanskje over.

Giver syd, Ø/V i sonen

Syd åpnet med 2 ruter som viste under åpning og begge major. Vest sa 3 ruter, og da så øst for seg mange stikk. Det er ofte seks ruterstikk, og kløveren kan gi mange stikk og. Han gikk rett i 4NT - Key Card Blackwood - og da vest viste to nøkkelkort og trumf dame storeslemsinviterte han med 6 kløver. Vest tok det som spørsmål om tredjekontroll i kløver - damen eller dobbelton - og sa 7 ruter!

I storeslem går det ikke å godspille kløveren med stjeling, fire kløverstikk er ikke nok. For å komme til tretten må det vinnes fem kløverstikk som sammen med seks ruterstikk og to ess gir 13.

Dermed blir spørsmålet om man skal spille på at kløver dame faller hos syd, eller ta kløverfinesse. Det må være klart med oddsen å ta finessen. Etter to runder trumf oppdages at den fargen sitter 2-2, og det betyr at syd ikke har mer enn to kløver, og han kan ha kun en. Så kløverfinessen må tas. Det er sannsynlig at nord har minst fire kløver, og derfor må en direkte finesse tas slik at en finesse til kan tas, så en bør ikke ta esset først. Det betyr at finessen på en helsvart dag kanskje ryker til damen singel. Det får ikke hjelpe, en får spille med oddsen her. 

Det kom spar ut til esset. Spillefører startet litt klønete med trumfesset. Det er ikke nødvendig her, selv om det er en vanlig teknikk med lignende fargekombinasjoner fordi man ønsker å få med seg 4-0 sits. Men her mangler ruter 9, så om nord har fire trumf kan den ikke fiskes opp uansett, han har i så fall sikkert trumfstikk.

Da han spilte ruter ess og ruter til kongen kunne faktisk ikke kontrakten vinnes lenger, for kløveren satt 5-1 så det må tas to kløverfinesser.

Riktig spill er ruter til kongen i andre stikk, så ruter til hånden og kløverfinesse med tieren. Det lysner da finessen går bra, men som du sitter kløveren 5-1. En kløverfinesse til kan tas, men selv det gir kun fire stikk i fargen. Men det er en tilleggsmulighet, skvis! 

Etter en kløverfinesse er tatt behøver ikke spillfører spille seg over til hånden for å ta nok en kløverfinesse med det samme. Hvis kløver sitter 4-2 (eller 3-3) står resten mot slutten, kløverfargen går ved hjelp av en finesse til.

For å ta med seg skvismuligheten bør alle trumfen tas først. Og for oversiktens skyld tas hjerter ess. Hjerter dame er trusselen hvis nord har fem kløver og hjerter konge, og det har han!

Så etter kløver til tieren tas hjerter ess. Så alle trumfene. Før den siste ser det slik ut:

Idet ruter 5 spilles med avkast av hjerter 10 er nord ferdig mann. Han må nord kaste en kløver, for kaster han hjerter konge tas for hjerter dame med avkast av kløver 5, så kløverfinesse og resten står. Hvis nord kastes hjerter 10 og  kløver står ved hjelp av en finesse med knekten. 

Siden spillefører startet med ruter ess og ruter til kongen var han ferdig. Nå var det ikke to overganger nok til både få tatt to kløverfinesser og også tatt alle trumfene. Han kunne dog ha vunnet storeslemen etter ruter ess hvis han hadde tatt kløverfinessen i neste stikk mens han var inne hos vest, så ruter konge, hjerter ess og all ruteren. 

Å gå bet i 7 ruter (han rotet seg for sikkerhets skyld to bet) mot 800 ved det andre bordet (stamp i 5 spar mot 6 ruter) ved det andre bordet kostet 14 IMP. Å vinne storeslemmen som altså står med riktig spill ville gitt 11 IMP inn, en sving på 25 IMP i kampen. Det kostet hele 6 VP i kampen, 12 VP i sving med det laget de møtte.

Så dette var en god påminneles om at melder du hardt må du spille godt!