Det norske laget i åpen klasse startet dagen med en litt tung kamp mot Polen. Det ble bare små utslag på spillene, og de fleste gikk i polsk favør. Ingen spill ga mer enn 6 IMP, og den tette bataljen endte med 25-6 til Polen.

Spillene som gikk polsk vei var typisk sånne 6-impere som der Polen meldte en knallhard utgang utenfor sonen. Kortene satt perfekt sammen og trumfen måtte ordne seg med ni trumf, damen manglet. Da den gjorde det ble det 420 til Polen, 170 til Norge og 6 IMP ut. Om det er en trumftaper eller ikke utgjør på slikt en 12 IMP-sving, -6 i stedet for +6 inn om det er bare ni stikk.

Med 5,20 VP i den kampen falt Norge til 5.plass. Men i de to neste kampene gikk det meget bra for Norge. Først ble Bulgaria feid av banen med full pott til Norge, 20 VP. Det ble fulgt opp med sterke 18,44 - 1,56 VP mot Kroatia. Etter det ligger Norge på 2.plass bak Litauen som litt overraskende leder med en meget høy score (84VP) etter sterk spilling i de fem første kampene.

Et spill i runde 4 ble de fleste steder avgjort i utspillet. Ved svært mange bord forærte utspilleren på øst sin stol spillefører det niende stikket i 3NT.

Hva ville du spilt ut etter 1NT fra nord (15-17) - 3NT som var et ganske vanlig meldingsforløp?

Allan Livgård var den norske spilleren som stod i fare for å bomme her. Han valgte å sende i vei ruter 5 (norske), og det var bra nok.

Dette er en helt vanlig 3NT selv uten hjerterstopper, for med 3-3 i hjerter hos N/S avhenger 3NT normalt kun av at hjerteren ikke sitter 5-2 hos motparten. Den satt 4-3, men som du ser satt både ruter og kløver uheldig, og det er bare åtte stikk med kun tre i de to fargene.

De som spilte spar ut fra øst forærte spillefører tre sparstikk da han hadde nieren og tieren som gjorde at vest sin dame ble rullet opp, og finesse med tieren ordner etter den starten tre sparstikk og ni i alt. 

Livgårds ruterutspill var altså nok til å bete kontrakten og de ikke feiler senere i motspillet. Spillefører hadde kun de åtte stikkene, Norge +100.

Noen forsøkte ruter 10 i utspill. Det ble kostbart. Da gikk knekten på draget i første stikk, og merk syds ruter 8 som etter ruter 10, liten, knekten og honnør blir et viktig kort. Etter den andre ruternhonnøren fra nord oppdages sitsen, og nå har det blitt en markert finesse med syds K-8-7 over østs 9-x. Da blir det fem ruterstikk til spillefører. 

Også Christian Bakke fikk liten ruter ut mot sin 3NT. Han tok tre runder ruter, og da måtte vest kaste riktig. Han visste ingenting om kløverfargen. Han må kaste to spar så blir det nok bet. Men han kastet en spar og en kløver, og da fikk Christian fem kløverstikk og endte opp med hele ti stikk i utgangen, +630 og 12 IMP til Norge.

Mot slutten av kampen mot Bulgaria gikk den bulgarske spilleføreren bet i en 6NT der det nesten er vanskelig å se for seg hvordan det gikk til. 

Den eneste måten å unngå tolv stikk på her ser ut til må ha skjedd omtrent slik: Spillefører har fått seg ett sparstikk for damen, og senere spiller han på skvisinnspill mot syd. Men hvorfor det? Alle i din lokale klubb vil vel bare ta kløverfinessen og ta tolv stikk?

Men altså å tenke skvisinnspill er muligheten for å tråkke seg bet her. Det var nettopp det som skjedde fikk jeg bekreftet fra Christian Bakke akkurat nå. Og Brogeland hadde vært med på å tegne dette bildet for spillefører da han som syd gikk innpå med 2 spar etter starten 1 hjerter fra vest og 2 kløver (en flertydig, kunstig melding) fra øst. Da er det kanskje ikke så rart at vest plasserte kløver konge hos syd?

Utspillet var spar 6 som gikk til liten, nieren og damen. Så ruter ess, hjerter til bordet og ruter K-Q for å se om knekten faller. Det gjorde den ikke, og spillefører hadde kun 1+6+3+1 = 11 sikre stikk. Vi som ser alle kortene vet jo at det fra start gikk an å ta tre kløverstikk i dette spillet, kongen sitter jo behagelig i saksen. Men det vet ikke spillefører, spesielt ikke siden syd hadde meldt.

Spillefører tok nå all hjerteren. Hvis syd har kløver konge blir han skviset, men spillefører må tippe på fordelingen. Bl.a. vet han ikke hvem som har ruter knekt. Til slutt satt Boye (syd) med spar ess, ruter knekt og en kløver. Han kunne godt (og kanskje vel så sannsynlig?) sittet med spar ess og to kløver med kongen, dvs. han var i så fall skviset. I så fall er det riktig å spille spar til syds ess for å få kløver opp i saksen med to kort igjen. Og det prøvde bulgareren, men det ble fiasko da Boye tok beten med spar ess og ruter knekt - en nesten magisk bet.

Aa-Livgård spilte også 6NT, men de noterte +1440 som ga 17 IMP til Norge og bidro godt til utklassingen av Bulgaria. 

World Bridge Tour er ny aktør i bridgen. Det er nordmannen Thomas Charlsen som står bak dette i samarbeid med blant andre Boye Brogeland og Martin Andresen. Flere andre har bidratt både med tilrettelegging og praktiske ting samt at det er mange investorer i prosjektet.

Vi har tatt en prat med Charlsen om hvor det hele står nå, og hvordan veien videre ser ut.

Først litt om hva WBT er, noe du også kan lese om på hjemmesiden deres, her.

WBT arrangerer turneringer, og den første tiden og i perioden hvor pandemien raste som verst har det vært online. Nå har de også kommet i gang med «ordentlige» turneringer face-to-face.

Vi fikk Thomas Charlsen på tråden for et intervju her om dagen. Her er hva han kunne fortelle.

GeO: Hei Thomas, hvordan går det med WBT-prosjektet akkurat nå?

Thomas: Det går fint, vi står på som bare det, og det er mange ting på gang. Men det er mye jobbing med det her, det skal jeg si deg.

GeO: Fortell først hvordan dette prosjektet startet.

Thomas: Det hele begynte som en idé om en egen organisasjon for noen år siden, og det er ingen tvil om at jukseskandalen(e) som virkelig tok av rundt 2015-2016 bidro til å forme tankene om å få til noe nytt til det beste for bridgen. Vi ønsket å ha en kontroll på startfeltet og å få til «rene» turneringer. Selskapet World Bridge Holding ble etablert i 2020 og er nå fullfinansiert takket være flere investorer.

På WBT sin hjemmeside finner vi deres kjerneverdier:

GeO: Etter å ha holdt på med dette en stund nå, hvordan føler du så langt at dere har lyktes med det dere ønsket å sette i gang?

Thomas: Det er gått bra og etter intensjonene. Vi ønsker å bidra til det beste for bridgen og mener en kursendring må til når det gjelder flere viktige ting. Vi innser at det er nødvendig med samarbeid med de eksisterende bridgeorganisasjonene for å lykkes. Og vi har fått til en god dialog både med Det europeiske bridgeforbundet (EBL), Norsk Bridgeforbund (NBF) og andre. Vi er glade for at NBF er svært positive og ønsker samarbeid med oss. Sånn sett så er det god grunn til å tro at vårt bidrag kan bli til en vinn-vinn-situasjon for bridgen.

GeO: Enkelte skeptikere har fremhevet at en ny organisasjon for bridge kan være en trussel mot de eksisterende organisasjonene, World Bridge Federation, EBL, NBF og andre. Hva tenker du om det?

Thomas. Vi ønsker ikke å være noen trussel. Vi ønsker som sagt å bidra. Som allerede nevnt føler vi at det er en bra dialog med de tradisjonelle organisasjonene. Men vi mener nytenking må til, og at en ny aktør går foran med det er vel noe alle i bridgen bør være glade for. Vi vil alle at bridgen som vi er så glad i skal blomstre. Uten villighet til å tenke nytt er det fare for at dette flotte spillet vårt kan miste sin popularitet og i verste fall dø helt ut.

En entusiastisk Thomas Charlsen foteller om WBT

GeO: De WBT-turneringene som har vært arrangert frem til nå nylig har foregått online. Er det primært online bridge dere satser på?

Thomas: Nei, egentlig ikke. Men i disse årene med pandemi har det vært naturlig, og den eneste muligheten har stort sett vært å spille online. Idet online bridge tok av på grunn av at lock-downs osv. gjorde at vanlig face-to-face bridge ikke var mulig ble det dessverre også en rekordstor økning i juksavsløringer. Og det er jo noe av det vi virkelig ønsker å ta tak i. Vi ønsker «ren» bridge, «rene» turneringer. Jeg tror vi har lyktes bra med å kontrollere dette i våre turneringer. Men som svar på spørsmålet ditt kan jeg si at vi ønsker å arrangere gode, prestisjetunge turneringer face-to-face også. Og det har vi kommet i gang med. WBT Masters på Lillehammer i månedsskiftet mai-juni var starten på det.

GeO: Hvem har deltatt i turneringene deres?

Thomas: Vi har fått med spillere fra mange nasjoner, både veletablerte internasjonale størrelser, mer ukjente spillere og juniorer. Vi har også hatt et spesielt opplegg for å få med juniorer og tilbudt dem å spille gratis. Spillere som det nye norske stjerneskuddet Nicolai Heiberg Evenstad og andre har vært med, og nevnte Nicolai spilte jo også i det sterke feltet under WBT Masters på Lillehammer. På Lillehammer deltok tolv lag, og blant dem flere landslag. De fleste lagene hadde med en eller flere utlendinger. Det ble nesten som et mini-EM. Vi ønsket flere lag på Lillehammer, men et visst etterslep og treghet i det hele i kjølvannet av pandemien som jo ikke er helt over ennå får ta skylden for at ikke flere deltok. Vi mener likevel at Masters på Lillehammer ble en suksess, og det tyder tilbakemeldinger fra mange deltakere på også. I kommende face-to-face turneringer er planen å få med 20 lag.

GeO: Undertegnede deltok på Lillehammer og kan underskrive på at arrangementet var en suksess. Det føltes som å delta i et internasjonalt mesterskap, en godt organisert turnering, godt nivå og mye spennende bridge.

GeO: Hvor går veien videre for WBT?

Thomas: Når det gjelder turneringer ser vi nå veldig frem mot WBT MASTERS COPENHAGEN som arrangeres 10.-14.oktober. Det tror vi blir kjempebra. Vi har fått en god deal med Hotel NH Collection og alt ligger til rette for noen flotte bridge dager i Kjøben. Turneringen der nede blir en finale og årets siste for WBT. Vi hadde et ønske å få til tre sånne masters i år, men et meget tett internasjonalt turneringsprogram gjorde det vanskelig. Men planleggingen for neste år er allerede i gang.

Thomas: Når det gjelder videreutvikling av konseptet og ideer fremover så er det flere ting på gang. Bl.a. ønsker vi å få til interessant overføring av bridge; video, streaming og TV fra turneringer. Der har bridgen fortsatt mye å lære av andre idretter. For eksempel har vi sett at sjakken har fått til glimrende overføringer hvor de har funnet balansen i det hele. Bridge-TV er ikke så enkelt da spillet er komplisert og ikke så lett å presentere for et bredt publikum. Men det gjelder jo sjakk også. Så dette bør være mulig! Forenkling og varierte, underholdende sendinger er stikkordene, og å få til noe lignende som sjakken har fått til burde være mulig for oss også.

GeO: Dere heter jo World Bridge Tour, men er dette likevel mest et prosjekt som gjelder Skandinavia og Europa?

Thomas: Vi har også fått med spillere fra andre deler av verden. På sikt ønsker vi å videreutvikle det hele, en bredere horisont for å si det sånn, og forhåpentligvis få til WBT-turneringer på andre kontinenter. Til det trenger vi samarbeidspartnere på de kontinentene. Vi har allerede etablert noe kontakt, bla. der hvor du som regel befinner deg, i New Zealand og Australia.

GeO: Da takker jeg for praten, Thomas. Det var informativt og interessant. Lykke til videre med prosjektet WBT!