I forrige innlegg (Fordeling fra gjenværende) her i bloggen fortalte vi om et motspillproblem som muligens ble løst pga. spilleførers lange tenkepause før første stikk, og kanskje hans kroppsspråk. Å spille på det gjøres på eget ansvar, man kan ikke om det blir galt skylde på at «han så ut som han hadde det eller det». I det spillet var det var også et poeng med at motspilleren som spilte tilbake i stikk to muligens tenkte før han spilte den opplagte fargen (dette ble avkreftet av de involverte), og med den andre av de to mulige kombinasjonene han kunne hatt ville han automatisk spilt det bestemte kortet. Tenkepause kan indikere at han ikke har den opplagte kombinasjonen. Og bevisst å legge inn en sånn tenkepause for å vekke makker er uetisk, men man må jo få lov å tenke og, hvis det er et problem.
For å gjøre det helt klart. Det er lov å tenke i bridge. Hvis ikke gir ikke spillet en mening. Men det kan oppstå situasjoner, typisk i motspill hvor enkelte uetiske spillere tenker for å fortelle makkeren at de ikke har akkurat det som ser opplagt ut, for å vekke makkeren. Det er uetisk, ja det er egentlig juks hvis det er bevisst og nærmest satt i system. Dessverre er de flere enn man skulle tro som er litt rustne når det gjelder slikt.
For å gjøre en ting klar, man må ikke bli helt paranoid når det gjelder slikt. Om man må i alle fall ikke være for strenge med ferske spillere! De som er ferske har en haug med ting å tenke på som er opplagte for mer erfarne spillere. Derfor vil det være veldig feil å hyle på turneringsleder og sånn om en uerfaren spiller har tenkt og kanskje dermed «lurt» deg, uten at det var noe å tenke på for en mer erfaren spiller. Ikke skrem de ferske! Men når de blir mer erfarne kan det være grunn til å forklare ting. Kanskje kan en liten forelesning i klubben være tingen for å «utdanne» spillere i dette med etisk og ren spilling, heller enn å gjøre atmosfæren ved bordet ubehagelig.
Jeg tar med et spill til fra Australia forleden hvor det handlet om å ta en marginal avgjørelse, og influert av det som skjedde ble det en slik «på eget ansvar» avgjørelse. Dette skjedde i siste sesjon i parturneringen hvor makker Liam Milne og jeg kjempet hardt for å være med i kampen om seieren. Det gikk ikke, det manglet litt til slutt. I dette spillet følte jeg meg litt lurt, men det er vanskelig i et enkelt tilfelle å påstå at motspilleren gjorde det som «lurte» meg med hensikt.
Du har som øst åpnet med 1 hjerter etter pass fra nord. Syd meldte inn 2 ruter. Makker viste hjerterstøtte og minst 10 poeng, og nord støttet ruteren. Da jeg var i 4 hjerter, tenkte syd lenge før han endelig passet og det gikk pass rundt. Hva tenkte syd på? Syd var en meget rutinert spiller, og dette var tross alt i A-finalen i parturneringen.
Motparten har to ess og må få ett sparstikk (en spar kastes fra øst på ruter konge). Trumfen må løses uten taper for å vinne denne utgangen. Det er klart at syds tenkepause over 4 hjerter betyr noe. Hvis han har kongen dobbel i hjerter og tenkte på å doble 4 hjerter er det ingen ting som kan gjøres, det blir en bet og en kan i så fall være glad for at syd ikke doblet. Men utgangen vinnes om trumfen sitter 1-1 eller nord har kongen dobbel, hvis det gjettes riktig. Det må enten spilles hjerter ess som feller kongen, eller tas finesse om nord har kongen dobbel og syd er renons i trumf.
Tror du syd – hvis du tar i betrakting at han tenkte lenge over 4 hjerter – har hjerter konge singel, eller er han renons i hjerter?
Hvis han er renons er det vel mye mer sannsynlig han vurderte å stampe i 5 ruter enn om han har singel konge som ofte er motspillstikk. Merk at N/S er i sonen, så for å stampe på fem-trinnet bør man i så fall ha skikkelig god fordeling så det ikke blir for kostbart.
Da trumfknekten ble spilt fra vest fulgte nord med åtteren, så syd har ikke kongen dobbel og har vurdert å doble. Nord er en toppspiller og ville aldri dekket med K-8 dobbel i denne konteksten.
Jeg trodde syd var renons i hjerter og at hans tenking da 4 hjerter var meldt handlet om muligens å stampe, men så slo han det fra seg. Så jeg tok hjerterfinessen – på eget ansvar som det heter – men den røk til syds single konge – en bet. Det ga 18%, vunnet utgang ville gitt 70%.
Jeg var litt skuffet og oppgitt, men sa ingenting. Det interessante er at nord, en meget god og hyggelig australsk veteran reagerte og sa: «Hva tenkte du så lenge på makker? Du kan ikke ha tenkt på å stampe med det der i faresonen?». Da våknet min makker som så ganske opprørt ut og sa: «Jeg tenkte også at du vurderte å stampe». Syd svarte, tydelig litt forlegen: «Nei, jeg tenkte bare på hele meldingsforløpet og hva jeg skulle spille ut og sånn».
Å si det er nok sånt som man må regne med å høre hvis det dreier seg om en uerfaren spiller, men ikke fra en av de mest erfarne. Så nå klarte jeg ikke holde meg helt heller og sa, uten å være for sur: «Hvis du tenker på utspillet kan du vel bare passe først og så tenke. Alle trodde vel du vurderte og stampe og det var derfor jeg spilte trumfen på den måten».
Det er mange sånne situasjoner som ikke er soleklare, og det er flere gråsoner. Og merk: Når en spiller sånn som jeg gjorde i det spillet er det nytteløst å protestere. Du tar en sånn avgjørelse basert i motpartens oppførsel på eget ansvar. Da får man bare godta det når det blir galt, for oftere får man plusspoeng ved å benytte seg av den typen «table feeling». Men det er også klart at man gjør seg et mentalt notat om akkurat den spilleren. Hvis slikt skjer flere ganger, eller ofte, er det grunn til å rapportere det, for da er det sannsynligvis en spiller som bevisst er uetisk.
