Hvis det dreier seg om marginale slemmer «krangler» vi noen ganger etter spillet om det var en god nok slem, eller om man burde stoppet utgang. Slike diskusjoner forekommer både om noen fikk hjem en hardmeldt slem (var det flaks?), eller om det ble bet (uflaks?). Prosentsjanser er en ting, men det er vel en gammel «sannhet» som sier: «En god slem er en slem som står», uavhenig av hva prosentsjansen for slemmen var om en ser bare på de to hendene mot hverandre.

I det danske mesterskapet for dame-par var det en slik slem. I det tilfellet handlet det også om å få slemmen på rett hånd. Og hva som er rett hånd kan av og til være litt tilfeldig.

Ofte er det slik at det lønner seg å spille kontrakten av at den som har de beste kortene. Det er for det første fordi motspillerene i så fall ikke får se alle de gode kortene på bordet og dermed vil de få det vanskeligere med å finne det svake punktet. Dessuten er det ikke sjelden en fordel at utspillet går gjennom den svake hånden som blindemann og rett inn i spillerens hånd hvor de fleste honnørene finnes.

I den nevnte mesterskapet i Danmark var det imidlertid motsatt i dette spillet hvor det faktisk var best at den med de svakeste kortene ble spillefører.

Giver vest, N/S i sonen

Er dette en bra slem?

Både 6 hjerter og 6 spar er brukbare slemmer, men 6 spar er klart bedre enn 6 hjerter. I hjerterkontrakt må ruterfinessen gå, og hjerteren må gi kun en taper. I sparkontrakt er det bedre sjanser. Hvis sparen sitter 3-2 og hjerteren kan godspilles for fire stikk vil to hjerterstikk gi avkast for to rutere hos syd. Da blir det bare å stjele en av nords rutere og kaste en ruter på den andre kløverhonnøren.

Det kan komme ruter ut som er ubehagelig hvis syd er spillefører. Og det er jo syd som har de overlegent sterkeste kortene med hele 24 HP. Om det kommer ruter ut og syd er spillefører må finessen gå i første stikk, for spillefører har ikke fått satt opp hjerteren til ruteravkast. Hvis den svake hånden (nord) er spillefører, vanligvis ikke det beste, er det en bedre sjanse i 6 spar, for da er ruteren beskyttet og spillefører får tid til å godspille hjerteren. I så fall vinnes tolv stikk i 6 spar om det ikke sitter alt for galt.

Hvis trumfen (spar) sitter 4-1 med en 4-1 sits som kan løses uten taper (knekten singel eller fire spar med knekten hos øst) må ruterfinessen gå også i sparkontrakt fordi det må tas fire runder trumf.

Sparen satt 3-2, men det norske paret Torild Heskje og Tove Haugen fikk 6 spar på syds hånd som normalt altså vil vært det beste med så stor forskjell i styrke på de to hendene. Sånn som kortene så ut var det fare på ferde om vest fant ruterutspillet. Slik så hele spillet ut:

Som du ser står 6 spar spilt av den svakeste hånden, nord. Ruteren er beskyttet, og spillefører tar simpelthen ut trumfen og godspiller hjerteren som gir fire stikk selv om den sitter 4-1, fordi øst har singel honnør.

Joda, det ville blitt bet om vest hadde truffet ruterutspillet siden øst satt med ruter konge. Selv ville jeg kanskje prøvd kløver dame i utspill, men mot det norske paret valgte vest å spille ut trumf. Dermed føk 6 spar hjem, og det ga delt topp med ett annet par (96,9%) på veien mot norsk bronsemedalje i mesterskapet.

EM er avsluttet, og nå er for de fleste norske bridgespillere det neste store i bridgen den norske bridgefestivalen på Lillehammer i begynnelsen av august, og for enkelte også den svenske festivalen. De som virkelig er bridge-globetrottere skal før det til USA, nærmere bestemt Chicago hvor Summer Nationals spilles i juli.

Vi tar et lite tilbakeblikk på et interessant spill fra EM i Strasbourg forleden. Det ble presentert her i bloggen, men det har noen flere poeng enn det som ble nevnt i rapporteringen av hva som hendte i den kampen vi snakket om. Fredrik Helness har tipset meg om en mulig utvikling i spillet som fører til en intressant sluttposisjon.

Vanlig kontrakt var 4 spar. Hvis spillefører får ordnet seg en hjerterstjeling hos nord – den korteste trumfhånden - blir det ett ekstra stikk og man får syv trumfstikk i alt. Sammen med hjerter ess og to toppstikk i kløver gir det utgang til notering.

Vi nevnte at blant andre Helgemo fant det gode trumfutspillet, og da spillefører dukket en hjerter kom mer trumf. Da ble det til slutt tre hjertertapere og en rutertaper – en bet.

Utviklingen i spillet kan imidlertid skje på andre måter etter trumf ut. Heller enn å dukke en hjerter i andre stikk er det for eksempel bedre å spille på ruteren. Det kan se ut som om å gi bort to ruterstikk fører frem. Altså, trumfutspillet vinnes hos syd, så ruter 10 i stikk to, og vest stikker. La oss si han fortsetter med en andre runde trumf til damen. Nå spilles stor ruter fra nord. Hvis øst hadde fulgt farge nå (eller kastet et kort) kunne spillefører kastet en hjerter og fått godspilt ruteren, og det kunne blitt overstikk i denne utgangen. Men i andre trumfrunde setter øst i sin tredje trumf så spillefører får ikke gitt bort til vests andre honnør.

Kontrakten kan likevel fyke hjem etter en slik start om det spilles godt, det må bare en liten glipp til i det videre motspillet.

Det har altså startet med trumf ut, ruter til vest i stikk to, trumf til damen og ruter dame som øst setter i en trumf på. Syd trumfer over og dukker en hjerter. Nå er det ikke for å få trumfet hjerter, for det er jo ikke trumf igjen hos nord. Å gi bort hjerterstikk nå er for å få tempoet i orden for en skvis («rectify the count»). La oss si øst vinner det hjerterstikket (det skjedde ved noen bord). Nå virker det naturlig for øst å spille mer hjerter, det er jo som nevnt ikke trumf igjen hos nord.

Men det motspillet er ikke godt nok! For da gir spillefører bort det stikket også, og nå har han fått «rectified the count», dvs. gitt bort to hjerterstikk og ett ruterstikk, og tempoet er i orden for en skvis. Nords ruter er trussel mot vest (det vet spillefører), og om øst er den som holder hjerteren (veldig sannsynlig) skal det bli vanskelig, eller egentlig umulig for Ø/V å holde kløveren! Det er nok at hjerter sitter 4-3 hvis det er øst som har fire.

Idet Ø/V har fått to hjerterstikk (vest vinner kanskje i andre hjerterrunde med kongen) spiller de kanskje kløver, og den vinnes med kongen. Nå kan spillefører ta for hjerter ess for oversiktens skyld. Da oppdages at, joda, øst har hjerterholdet. For en spiller som kjenner igjen mønsteret for en tosidig skvis er det nå omtrent «claim».

Syd dundrer i vei med alle trumfene, og før den siste ser det slik ut:

Spillefører har gitt bort tre stikk; ett i ruter og to i hjerter. Idet han/hun tar den siste trumfen er egentlig det eneste som må gjøres å følge med på om vest kaster ruter konge, eller om øst kaster sin siste hjerter. Hvis ikke de gjør prøves kløveren som faktisk står til slutt!

På spar 8 må vest holde ruter konge og det blir kun en kløver igjen på den siden. For kastes ruter konge kaster selvsagt spillefører kløver 8 og tar de to siste med kløver ess og ruter knekt. Så vest kaster kløver og kan ikke lenger stoppe den fargen. Ruter knekt som har gjort sin nytte som trussel kastes fra blindemann.

I det samme stikket er det nå øst sin tur til å bli skviset. Han må også ned på to kort og må holde hjerter knekt, hvis ikke tar spillefører for hjerter 9 i nest siste stikk og kløver ess til slutt. Så øst må ned på singel kløver han også, og da tar spillefører for kløver ess og kløver 9 gir det tiende stikket.

Men kontrakten kunne vært betet selv om spilleføringen legges opp for å få til denne skvisen.

Motspillet frem til at øst satte i en trumf da spillefører forsøkte å godspille ruterstikk var godt. Men idet øst vant hjerterstikk i første hjerterrunde og litt naturlig fortsatte fargen må han i stedet skifte til kløver for å bete kontrakten. Spillefører må nemlig gi bort ett hjerterstikk til for å få tempoet i orden til skvisen (få gitt bort tre stikk), og idet de kommer inn igjen fortsetter forsvaret med en andre runde kløver. Dermed brytes forbindelsen mellom nord og syd, og forbindelse mellom hendene er nødvendig i slike skvisposisjoner.