Svaret mitt er uten tvil logikk. Det er klart at et godt og avklart signalsystem er viktig for å få til gode motspill. Men det er mye viktigere at man tenker logisk og ser hva spillet handler om. I mange spill er logikk mer enn godt nok, ofte kan man egentlig glemme signalisering. Faktisk kan overdreven tro på at avanserte signaler er tingen gjøre deg litt blind for det som noen ganger er helt opplagt.

Her er et spill fra en privat singelturnering forleden (i alle fall var kortene omtrent slik som dette), Silla Open som ble arrangert på Olsen på hjørnet i Mjøndalen.

Syds hopp til 3NT blir forklart som litt sånn gamblingbetont, som oftest lang og god ruterfarge.

Du spiller ut en stor hjerter. Makker legger åtteren, svakhet (lavt som styrke), men det bekymrer deg ikke. Syd følger med knekten, og du tar hjerterstikkene. Syd hadde startet med singel hjerter knekt. Hva spiller du nå?

Det avhenger av hva som skjer på de tre siste hjerterstikkene. Du spør kanskje om hvilke kort, og hvilken rekkefølge makker har lagt da han fulgte på med sine fire små hjertere? Vel, i slike situasjoner kan det legges betydning i rekkefølgen han følger på med de småkortene. Men det spiller engetlig ingen rolle i dette spillet, og i mange andre spill. Det er enklere med logikk!

Hva slags hånd syd kan ha løser problemet idet han må kaste på hjerterstikkene. Syd kaster først spar 4, så forsvinner to små kløvere fra hans hånd. Makker kan ha ett ess i spar eller kløver, og i så fall kan det haste med å få tatt det.

Poenget er at det er fullstendig ulogisk å spille spar. For syd kan ikke ha startet med både singel spar 4 og singel hjerter knekt og ha hoppet til 3NT. Dessuten, om syd startet med singel spar 4 ville makker hatt AJ-femte i spar og garantert meldt på ett-trinnet utenfor sonen etter din opplysende dobling. Så å spille spar er meningsløst!

Du trenger ikke signaler i slike spill, det må spilles kløver nå. Men noen skiftet til spar 10 i femte stikk. Da stod resten siden spillet så slik ut fra start:

Øst hadde nesten til å melde 1 spar med de kortene, og ville garantert meldt i gunstig sone etter makkerens dobling om han hadde A-J femte som han må ha om det er riktig å spille spar i femte stikk. Den helt usannsynlige sitsen (singel spar 4 hos syd fra start) kan du derfor se helt bort fra.

Spillefører hadde altså kastet en spar og to kløvere på hjerterstikkene. Da vest skiftet til spar til syds nå single ess gikk det fort: over på ruter dame, to store spar med avkast av kløver knekt og konge – ni stikk. Og Ø/V kunne og burde altså startet med fem stikk.

Det er riktignok i slike spill mulighet for å signalisere, men i veldig mange spill (bl.a. dette) behøver en ikke se på hva makker legger i det hele tatt. Dette motspillet er helt logisk, det er meningsløst å spille spar. Men om det ikke var så opplagt kan signalavtalene generelt være slik:

Første kort på makkers honnørutspill er styrke/svakhet. Så, hvis makker fortsetter fargen med en honnør til legges fordeling fra gjenværende. Det kan i andre spill være viktig. Men med de to siste «ubrukelige» kortene man følger på med kan det ilegges en viss Lavinthalbetydning. Lav-høy er normal rekkefølge og er nøytralt - man behøver jo ikke ha noen preferanse - eller kanskje interesse for laveste farge. I alle fall benekter lav-høy på tredje og fjerde hjerter at du ønsker spar, den høyest rangerte fargen. For hvis man ønsker skift til den høyest rangerte farge legges i «unormal» rekkefølge, høy-lav som er Lavinthal, her for spar, altså etter at man har brukt de vanlige signalene som er styrke/svakhet og fordeling fra gjenværende.

Alt dette er kanskje litt komplisert, men vel å bra hvis man har bruk for det. Men for å gjenta det: ofte er det helt unødvendig. Tenk logisk først!

Hvis man spiller en turnering som går dårlig og det nærmer seg slutten så det ikke er noen mulighet til å komme seg høyt på listen er det fort gjort at man blir sløv og bare slenger på kort. Da gjør av og til selv de beste feil som de ikke ville gjort om de hadde vært i god posisjon i turneringen. Her er et eksempel fra en lagturnering forleden hvor en toppspiller overså en fin variant som ikke oppstår så veldig sjelden.

Giver syd. Alle i sonen.

Du har åpnet med 1 hjerter og havnet i 3NT etter at vest gikk innpå med 2 ruter. Ruter konge kommer i utspill. Du lasjerer både den første og den andre før du må stikke i tredje ruterrunde. Da har du oppdaget at øst hadde dobbel ruter, så vest hadde meldt inn i faresonen med kun femkorts farge. Forteller det deg noe?

Jo, med kun femkorts farge for innmelding på to-trinnet har de fleste gode kort, men det er selvsagt ingen garanti for at han har det, for noen melder jo hele tiden selv uten gode kort. Men det er veldig sannsynlig at vest har spar ess.

Det er bare 0+5+1+2= 8 stikk fra topp. Da spillet forekom spilte syd i fjerde stikk spar 2 uten å tenke seg veldig mye om. Det hadde gått bra om øst satt med spar ess eller vest sovnet av og la liten, men vest stakk opp med spar ess og tok to ruterstikk til -  en bet. Slik så hele spillet ut:

Hvis en tenker på at vest nesten helt sikkert har spar ess bør man se for seg at vest vil komme i trøbbel om han også har kløverholdet, enten QJx, eller firekorts kløverfarge så øst ikke kan hjelpe til med å stoppe fargen. Han får rett og slett for mye å passe på. Spillefører bør derfor vente med å spille spar og kjøre i gang med hjerterfargen. Etter de tre rundene med ruter og de fem hjerterstikkene blir det fem kort igjen, og da ser det slik ut:

Finn en feil?

Joda, vest har seks kort, de andre kun fem. Så vest har fortsatt ikke kastet på den siste hjerteren. Hvis han kaster kløver går den fargen for spillefører, og kaster han spar ess er det selvsagt like enkelt. Så vest må kaste ett av ruterstikkene. Da spilles simpelthen spar. Vest får for esset, men har kun ett ruterstikk å ta. Så det blir bare fire stikk til forsvaret, utgang til bokføring.

Dette er en ikke uvanlig form for skvis som oppstår i grandkontrakter når den som har godspilte stikk har for mye å passe på i de andre fargene. Varianten er lettest å oppdage om den med langfargestikkene har åpnet eller meldt så han er favoritt til å ha nøkkelkort i sidefargene også.

Toppspillere får ofte ros med navns nevnelse i bridgespalter og blogger. Det er ikke så vanlig å "henge dem ut" når de har gjort feil. Men det bør de tåle hvis de også vil ha ros etter bra prestasjoner, noe som skjer oftere. Jeg skal ikke nevne navn denne gangen, men neste gang vedkommende gjør noe dumt må han påregne å bli nevnt med navn.